tirsdag 17. desember 2013

Om å skrive godt

Om å skrive godt, Flickr
Når du skal skrive om en sak er det en ting som alltid må komme først. Å holde på leserne, ikke å slite de ut. Teksten nedenfor er så slitsom å lese at det virker som at målet er å skremme bort. Hvor er menneskene i teksten? Det er et paradoks at politikere, som helst ønsker å tiltrekke seg flest mulig velgere, kan være så upersonlige i språket.

«Oslos budsjett prioriterer investeringer for de oppvoksende generasjoner. Oslo er i den gode situasjon at det er stor vekst i barne-befolkningen, spesielt i indre by. Til tross for dette har Oslo klart å tilby plass til stadig flere, alle som har rett på plass får tilbud, og 44 prosent av ettåringene uten lovfestet rett har barnehageplass.» - Oslo Kommune svarer Don Martin

Les nå teksten under.

«Jeg holdt på å skrive om ransbølgen. Det var noe som skurra med oppstyret rundt hvor farlig Oslo var. Det er selvfølgelig forferdelig at barn raner barn, eller at barn raner gamle. Men det virket blåst ut av proporsjon. Og det var noe som manglet fra bildet.» - Don Martin, rapper

Nå handler ikke dette innlegget om politiske uttalelser, men hvordan du og jeg skal unngå å være vage når vi skriver. Hva er det Don Martin gjør riktig som Oslo kommune bommer på? Politikere er et enkelt mål, men i informasjonssamfunnet vi lever i finnes det ingen mangel på dårlige eksempler. Terskelen for å mene noe offentlig er så lav at i praksis gjør alle det. Vi kommenterer daglig i sosiale medier. Dette er i tillegg til tekstene vi skriver i jobben; eposter, rapporter, tilbakemeldinger, notater, osv... Her er det heller ingen mangel på upersonlige tekster.

*
Første steg. Lær deg de grunnleggende prinsippene som skiller god fra dårlig sakprosa. Tro overfor min egen læringsprosess finner jeg en bok jeg kan lese om emnet, motivert av at jeg plutselig skriver sakprosa regelmessig. Med bloggen føler jeg et ansvar for å bli bedre på å skrive. Første steg for meg har vært å lese boken Josh Kaufman anbefaler om emnet. On Writing Well, skrevet av tidligere Yale-professor William Zinsser, handler om prinsippene som brukes i god sakprosa.

Det viktigste rådet som gis i boken kommer tidlig. Alle de andre er på et eller annet vis bygget rundt rådet som er lagt frem som et grunnprinsipp. Zinsser skriver:

«... the personal transaction [is] at the heart of good non-fiction writing. Out of it come two of the most important qualities that this book will go in search of: humanity and warmth.»

Det er ikke sikkert at du kan sette fingeren på hva som er forskjellen mellom de to sitatene i begynnelsen av innlegget, men du er sikker enig i at det ikke er mye menneskelighet og varme i setningen: «Oslos budsjett prioriterer investeringer for de oppvoksende generasjoner.» Her kommuniseres det ikke med noen. Jeg har forståelse for at politikere nødvendigvis må være politisk korrekte, men husk også at de mest minneverdige politiske talene er både varme og menneskelige.

Det er litt urettferdig å sammenlikne teksten til Don Martin, en rapper som lever av å formidle sterke meninger, med teksten til Oslo kommune. Men poenget med dette innlegget kommer veldig tydelig frem ved å sammenlikne disse tekstene. Hemmeligheten ved menneskelig sakprosa er enkelhet. Det betyr blant annet:

- Ikke skriv en setning eller bruk ord du aldri ville sagt i en samtale.
- Kort er bra. Bruk korte ord og skriv enkle setninger.
- Skriv i førsteperson hvis mulig. Hvis ikke, skriv i andreperson.
- Bestem deg for tidsbøyning.
- Skriv som en virkelig person.

«De oppvoksende generasjoner» og «barnebefolkningen» er ikke eksempler på enkle korte ord. Hvor ble det av barn og ungdom? Dessverre må politikere noen ganger forsvare det som ikke kan forsvares. Da oppstår lange politiske ord og uttrykk der det menneskelige har forsvunnet. Gjør teksten personlig. Leseren ønsker ubevisst å identifisere seg med deg, slik vi gjør i samtale.

Les teksten til Don Martin igjen. Du klarer umiddelbart å se mennesket bak setningen. Han skriver korte setninger, bruker hverdagslige ord og aktive verb. De er ikke tilfeldige. Det ligger mye hardt arbeid bak enkle setninger.

«... the secret of good writing is to strip every sentence to its cleanest components. [...] The point is that you have to strip your writing down before you can build it back up.»

*
On Writing Well har mange generelle råd, og noen spesielle. Blant annet gir den råd om hvordan å skrive bedre i jobbsammenheng. Boken inneholder også kapitler som jeg hoppet over fordi de ikke var relevante for meg. Kapitler om blant annet sportskommentering og om å kritisere kunst. Men boken er velskrevet og vil uten tvil hjelpe deg til å bli en bedre skribent.  Jeg kan enkelt anbefale boken til alle som ønsker å bli bedre på å skrive sakprosa. Dessuten hagler det av gullkorn gjennom hele boken.

«Readers want the person who is talking to them to sound genuine. Therefore a fundamental rule is: be yourself. No rule, however, is harder to follow.»


lørdag 7. desember 2013

Tilfeldig læring - en tidstyv?

Tidstyv - JPs at Flickr
"Ikke gjør som mora di sier, Jens!" Et klassisk Egner-sitat. Barn vet at de må høre på voksne. Dette vet de gjennom hele skoleperioden, der de i tillegg må høre på lærerne. Noen går videre til å studere mens andre begynner i jobb som lærling. Også her har man en eller flere "voksne" som veileder dem gjennom læringsprosessen. På et tidspunkt derimot, står de der, helt uten en å leie dem. Hva gjør de nå?

Da jeg som nyansatt ble tildelt veileder var det for å lette på denne overgangen. Overgangen fra alltid å ha en "voksen", som fortalte meg hva jeg skulle gjøre, til å bli selvstendig. Det betydde ikke at jeg skulle slutte å lære, det betydde bare at jeg, og bare jeg, var ansvarlig for min egen utvikling.

Det samme gjelder utenfor jobbsammenheng. Jeg er glad i å lære nye ferdigheter. Det gjør livet rikt. Jeg har for eksempel ambisjoner om å lære meg spansk, bli bedre på langrenn og lære om fotografi. Det er ingen som forteller meg hvordan jeg skal lære disse ferdighetene. Blir min utvikling og læring i for stor grad styrt av tilfeldigheter? Tenk på deg selv, har du kontroll på egen utvikling og læring?

En ting vi ikke kommer utenom er at vi har begrenset med tid, i hverdagen og i livet. Jeg er en pragmatisk person og liker effektive prosesser, så hvorfor ikke lære nye ting på en smart måte? Både på jobb og på fritiden. For meg handler dette om styrt selvutvikling. For meg er tilfeldig læring en tidstyv. Tilfeldig læring tar lengre tid enn styrt læring. Dessuten er det gøy med rask fremgang!

Slik jeg ser det har jeg to fundamentale valg: Jeg kan overlate min utvikling til tilfeldighetene, eller jeg kan ta kontroll over den.

DET FØRSTE er enklest. Det første krever ingen viljestyrke eller tankekraft. Jeg trenger ikke se særlig langt frem i tid, men tar avgjørelser ved hver eneste korsvei og vurderer veivalgene etterhvert som de oppstår. Jeg tar valg på intuisjon.

Det er flere grunner til at dette ikke er en god løsning. For det første har jeg elendig intuisjon i de fleste viktige situasjoner. Jeg blir styrt av primitive impulser som stammer tilbake fra da vi bodde i huler. Da ble vi nødt til å ta valget som ga oss størst sjanse for å overleve. Eksempler på slike impulser er;
  • Tapsaversjon: Vi legger for mye vekt på tap. Eksempel: Du blir tilbudt et veddemål. Mynt eller kron. Lander den på mynt må du betale 1000 kr av egen lomme. Lander den på kron får du 1200 kr. Tar du veddemålet? Hvis ikke, hvor høy må summen være på kron for at du takker ja?
  • Latskap: Vi er iboende late. Dette var essensielt for overlevelse da vi bodde i huler. Vi måtte ha energi til overs for å takle livstruende hendelser. Hvor ofte opplever du en livstruende hendelse?
  • Intuitiv heuristikk: Når vi blir stilt overfor et vanskelig valg konstruerer vi automatisk et enklere valg og svarer på dette. Vi kan stole på vår egen eller andres intuisjon hvis disse to kriterier er oppfylt (noe de som oftest ikke er):
    1. Miljøet situasjonen oppstår i er tilstrekkelig stabilt og gjentakende.
    2. Du, eller "eksperten", har tilbragt rimelig lang tid i dette miljøet.
  • Frykt for å angre: Vi velger ofte det trygge og kjente i frykt for å angre på valget. Vi liker oss i komfortsonen, men må også være klar over at det er utenfor vi har størst utvikling.
  • Mangel på evne til statistisk tenking: Statistisk tenkning går under "vanskelige problemer" og blir offer for intuitiv heuristikk. Det er vist at selv statistikere har dårlig intuisjon. De er også mennesker. Les eksemplet om bonden og bibliotekaren.
DET ANDRE, å ta kontroll på egen utvikling, er verre. Det krever disiplin. Hvis jeg velger å lære nye ting på en måte som alltid krever viljestyrke, så vil jeg til slutt gi opp. Viljestyrke er en begrenset ressurs hos oss. Husk også at vi kun har ett lager med viljestyrke. Det er ikke sånn at jobb og fritid har hvert sitt lager. Begge tapper den. Hvis du er tom når du kommer hjem fra jobb, vil du ikke ha mer å gi til andre ting. Dette høres ganske dystert ut. Men det finnes råd!

"Prosesser! Prosesser!" På jobb snakkes det alltid om prosesser. Hva mener de med det? Prosesser er nemlig en av de tingene som din jobb, og organisasjoner generelt, er bedre på enn enkeltmennesket. Prosesser gjør at vi roer ned og tenker oss om (jmf. Thinking Fast and Slow). Prosesser kan forbedres. Det kalles en læringsprosess (det er ikke alle som er det). De trenger ikke å være for detaljerte, men akkurat generelle nok til at ulike aktiviteter kan kjøres gjennom samme prosess.

Et eksempel på mine prosesser er: Før jeg drar på en telttur finner jeg alltid frem en pakkeliste som jeg har lagret i Dropbox. På denne måten er jeg sikker på at jeg ikke glemmer noe. Jeg oppdaterer ikke listen lenger. Den er "utlært". "Checklisting" er en av de enkleste og mest effektive prosessene som finnes.

Når det gjelder min prosess for selvutvikling må jeg innrømme at jeg ikke har kommet i mål enda. Jeg er i gang med en prosess for å finne ut av det. Jeg lover å oppsummere den i et innlegg når jeg har et førsteutkast, men jeg kan i dag avsløre følgende punkter (i tilfeldig rekkefølge):
  • Finn den eller de beste kildene til læring. Umiddelbart! Noen har mye mer erfaring enn deg med akkurat det du skal lære deg. Få tak i en bok, les om emnet på internett eller få tak i en ekspert (f.eks. gå på kurs).
  • Gjør læringen om til en vane. Sett av tid til å lære, eller trene, til faste tidspunkt i løpet av uken. I begynnelsen vil det kreve viljestyrke. Etterhvert blir det en vane.
Glem ikke tidstyven.

"Har du tid? / Eg vil ha! / All di tid / skal eg ta!" - Per Olav Kaldestad


lørdag 30. november 2013

Thinking Fast and Slow - What's the fuzz all about?

Thinking Fast and Slow
Psykologen Daniel Kahneman har med denne boken, et sant mesterverk, klart å oppsummere de viktigste funnene fra hele sin karriere i en og samme bok.  En karriere som resulterte i Nobelprisen i økonomi. Bare det er ganske imponerende. Det er mange i min omgangskrets som har lest Thinking Fast and Slow, og det er mange som snakker om den. Alle som har lest den anbefaler den. Som en leser kommenterte da jeg skrev om boken på bloggen: "What's the fuzz all about?". Dette skal jeg prøve å fortelle deg.

Først og fremst, boken leverer. Du får mye igjen for å lese i boken selv om du skulle velge å kun lese de første hundre sidene. Dette får du:
 
⦁    En engasjerende og til tider humoristisk leseopplevelse.
⦁    En innsikt om deg selv som du ikke hadde tidligere.
⦁    En evne til å ta bedre avgjørelser i alle situasjoner.

Denne boken passer for alle, men bør være obligatorisk litteratur for alle som har stort ansvar i sitt daglige arbeid. Denne boken kan spare deg og din arbeidsplass for mange søvnløse netter.

Bare så det er sagt. Selv om boken omhandler seriøse vitenskapelige temaer, så er den skrevet på en forståelig og engasjerende måte. Den er skrevet på en måte som kanskje bare en dyktig psykolog kan. Kahneman vet hvordan ditt og mitt sinn fungerer og har skrevet boken deretter. Korte kapitler, ryddig men vittig språk, og kanskje viktigst, han bruker ditt ubevisste sinn som budbringer for budskapet som skal frem. Enten du vil det eller ikke.

Boken er skrevet med 38 kapitler fordelt på 5 deler. Hvert kapittel kan leses på under en halvtime, den perfekte lengden dersom du skal bruke lesetipsene jeg har skrevet om tidligere. Kahneman vet godt hvor lenge vi orker å konsentrere oss i strekk.

Boken er delt inn i disse fem temaene:
  1. Two systems. En begrepsintroduksjon og forklaring av "raske" og "trege" tanker.
  2. Heuristics and biases. Hvordan sinnet forenkler vanskelige spørsmål og hvordan du ubevisst blir påvirket av alt og andre.
  3. Overconfidence. Hvordan sinnet bedrar og gjør oss i overkant selvsikre.
  4. Choices. Hvordan vi som hovedregel tar valg som huleboere.
  5. Two selves. Hvordan vi legger mer vekt på det vi husker enn det vi faktisk har erfart.
Boken gir en innføring i begrep som priming, statistisk tenking, intuisjon, biaser og tapsaversjon. Vi har egentlig ikke så stor innvirkning på våre omgivelser som vi tror. Vi kan ta avgjørelser som øker sannsynligheten for at skålen tipper i vår retning, men vi må også akseptere at sannsynligheten kun endres marginalt. Hvilken retning skålen tipper er avhengig av vår evne til å gjøre vurderinger. Etter at du har lest boken skal du være i bedre stand til nettopp det, å gjøre gode vurderinger og å ta bedre avgjørelser. Dette skal du gjøre ved å bli bedre kjent med deg selv. Dette er hovedbudskapet.

"What's the fuzz about?" Du bør lese denne boken for å oppdage nye ting om deg selv, eller som Kahneman selv skriver:

"You are more likely to learn something by finding suprises in your own behaviour than by hearing suprising facts about people in general."

Vær forberedt på å bli overrasket!


Les gjerne også mine andre innlegg om denne boken:
- Vi søker alltid minste motstandsvei - også ubevisst
- Sidesteg: Mer tid til å lese
- Bli flinkere til å tenke sakte

onsdag 20. november 2013

Vi søker alltid minste motstands vei - også ubevisst

Path of least resistance - JPs at Flickr
Når du blir stilt overfor et i overkant komplekst problem eller spørsmål konstruerer du ubevisst et enklere problem. Svaret på det enkle blir brukt som svar på det komplekse, uten at du legger merke til det. Dette er kjernen i intuitiv heuristikk.

Vær klar over dette i diskusjoner. Òg når du tar viktige avgjørelser.

fredag 15. november 2013

Les mer effektivt! De beste vanene

Closing the book
For å få maksimal læringseffekt når man leser fagstoff holder det ikke med kun gode leseferdigheter. I tillegg til de beste leseferdighetene trenger du også gode vaner. Her kan du lese mine beste tips til gode vaner når du leser fagstoff.

#1 Vaner
Alle har vaner. Det som skiller effektive personer fra andre er at de har mange gode vaner (vi har alle noen uvaner). Den store forskjellen mellom vaner og andre aktiviteter er at vaner ikke krever viljestyrke, noe alle har en begrenset mengde av. Trikset når man ønsker å gjøre en ny aktivitet, endre noe med seg selv, er å omdanne disse nye aktivitetene til vaner, slik at de over tid ikke lenger krever viljestyrke.

Tenk deg at du en dag bestemmer deg for å begynne å sykle til jobb. Du står opp hver (hver)dag og blir stilt overfor et valg. "Skal jeg kle på meg treningsklærne og sykle til jobb, eller skal jeg bare ta bilen?" Å velge og sykle i denne situasjonen krever viljestyrke. Enkelte dager har du nok viljestyrke, men mange av dagene er det andre ting som også krever viljestyrke, og da vil du ta bilen i stedet. Det lureste er å gjøre syklingen til en vane på samme måte som når du pusser tennene. Du legger frem treningstøyet og pakker sekken dagen før. Hver eneste dag. Gjør det til en vane.

På samme måte kan man gjøre lesing til en vane. Tre dager i uken sitter du halvannen time på kontoret og leser etter at ungene har lagt seg. Du koker den samme koppen med te og sitter med den samme notatblokken. Du slår av telefonen (og iPaden) og lar være å slå på PCen. Samboeren din vet om dette og forstyrrer deg ikke i denne tidsperioden. Hun har for vane å lese krim på stuen mens du gjør dette.

Gjør lesing til en vane.

#2 Legg til rette for effektiv lesing/læring
  • Monoidealism; gjør en ting om gangen. Kun les når du leser.
  • Priming; finn ut hvorfor du leser boken og hvordan du skal bruke kunnskapen.
  • Externalization; skriv og snakk om boken.
Les mer om dette i et tidligere innlegg.

#3 Les i korte sprint
... og ta enda kortere pauser. Jeg foretrekker å lese i ca. 25 minutter med 5 minutters pauser. Ta pause med god samvittighet dersom du klarer å lese i 25 minutter, men hvis du klarer å lese mer uten å tappe viljestyrken må du bare fortsette. Det vil du gjøre hvis du klarer å oppnå flow.

#4 Brain dump.
Gjør unna «ting du skulle ha gjort» før du begynner å lese. Ikke vær sulten når du begynner. Alt du ikke får gjort og alle tankene du har i hodet "dumper" du på papir. Det vil si at du skriver ned tingene før du begynner. Da stresser du ned.


#5 Systematisk skumlesing og notering (Pre-reading)
Skumlesing nevnte jeg i forrige innlegg. Jeg har lyst til å gjenta det fordi dette er en teknikk/vane som fungerer utrolig godt for meg. Det har med eksponering og "priming" å gjøre. Når du skumleser et kapittel før du dybdeleser det så skjer følgende:
  • Du får med deg mye av sammenhengen og plukker opp stikkord. Det du gjør er å "prime" hodet for innholdet.
  • Du får en første eksponering av innholdet. Når du dybdeleser blir dette faktisk andre gang du leser kapittelet. Dette hjelper deg til å lese fortere og huske innholdet bedre.
  • Du kan velge å hoppe over hele eller deler av innholdet basert på skumlesingen.
Mange tenker at det vil ta lengre tid å først skumlese og deretter dybdelese innholdet, men dette trenger ikke å være tilfellet. Du har følgende valg (eksemplifisert):
  • Bruke 30 minutter på å lese et kapittel fra første til siste side.
  • Bruke 5 minutter på skumlesing og 25 minutter på dybdelesing.
I andre tilfellet har du primet hjernen og lest innholdet to ganger. Hvilken metode velger du?

Jeg gjentar metodikken jeg bruker når jeg skumleser:
  • Skumles hvert kapittel før du begynner å lese den nøye.
    • Les hele første avsnitt. Noen ganger er første avsnitt bare en introduksjon. Da må du lese andre avsnitt også.
    • Les første setning i alle påfølgende avsnitt. Når du leser avsnittene i midten må du lese lynkjapt, men gjerne feste blikket på enkelte ord.
    • Les hele siste avsnitt.
Poengene i et avsnitt har en tendens til å komme i første setning. Resten er ofte utdypninger. Siste avsnitt er ofte en oppsummering eller konklusjon.
 
Lykke til med lesingen!

Dette er tredje og siste innlegg om effektiv lesing. De to andre finner du her:

søndag 10. november 2013

Les mer effektivt! De 5 beste ferdighetstipsene

Speed reading, Pascal Jeschke
Her er fem tips om hvordan å lese mer effektivt. Hvis du lærer deg disse teknikkene vil du etter kort tid kunne tredoble lesehastigheten din.

Dette er ferdighetstips som det tar tid å lære inn og må øves på derfor er det viktig å være tålmodig når du øver. Det er helt naturlig dersom det føles uvant i begynnelsen.

Les også gjerne introduksjonen om emnet i et tidligere innlegg.
 
#1 Vær bevisst på uvanene
Da du gikk på barneskolen lærte du følgende:

*    Du må lese alle ordene.
*    Du må si alle ordene du leser i hodet.
*    Du får ikke lov til å bruke fingrene eller hendene når du leser.
*    Du må forstå alt du leser fullstendig når du leser det.
*    Skumlesing er juks!
*    Du får ikke lov til å skrive i bøkene.
*    Lesehastighet er ikke så viktig.

Dette stemmer ikke. Å være bevisst på disse uvanene er første steg mot mer effektiv lesing. Spesielt viktig i begynnelsen er punkt to. Hvis du tar deg selv i å si alle ordene høyt mens du leser, subvokaliserer, så kan du være sikker på at du leser tregere enn du egentlig er i stand til. Det verdt å merke seg at vi ikke klarer å bli kvitt subvokalisering, bare redusere den.

#2 Les så fort du klarer
Når vi subvokaliserer har vi en lesehastighet på ca. 150 ord i minuttet. Ved denne lesehastigheten har vi mye tankekapasitet til overs. Vi klarer å tenke på andre ting samtidig, som å dagdrømme eller høre hva som står på TVen i bakgrunnen. Konsentrasjonen er faktisk ganske lav.

Når vi derimot øker hastigheten til et litt anstrengt nivå, fra 400 ord i minuttet og raskere, blir vi tvunget til å konsentrere oss. Man klarer ikke å dagdrømme og slutter å høre hva som foregår i omgivelsene sine. Du klarer ikke å subvokalisere alle ordene men stopper blikket på tre til fem ord per setning. Ordene rundt får du med deg med periferisynet og hodet ditt vil uansett fullføre sammenhengen (les om dette i introduksjonen).

Hvis du prøver å lese så fort du klarer, så er du faktisk mye mer konsentrert. Du blir etterhvert litt "blind" for omgivelsene og kommer lettere i en "flow"-tilstand. Dette er også en teknikk som krever tilvenning. Som sagt, vær tålmodig.

Det er greit å ikke få med seg alt. Leseforståelsen bør ligge på 70% eller høyere. 80 til 90% er veldig bra. Dette er mer enn nok til å få meg seg hovedpoengene i en artikkel eller fagbok.

Til slutt, les så fort du klarer men varier likevel hastigheten. Eksempelvis bør du les saktere når du kommer over nye ord. Ikke avbryt lesingen hver gang du leser et ukjent ord. Ofte trenger du ikke forstå ordet for å forstå sammenhengen. Skriv det ned og slå det opp senere.

#3 Bruk en "Pacer" når du leser
Når du leser en bok så flakker blikket ditt. Blikket kan bomme på neste linje og man må lese hele eller deler av linjen på nytt. Blikket blir naturlig trukket mot bevegelse, derfor er det også lett å bli distrahert av andre ting som beveger seg i periferien.

En "pacer" er noe som tiltrekker seg blikket ditt. Paceren er i kontinuerlig bevegelse. Den regulerer lesehastigheten og sørger for at du alltid treffer på neste linje.

Det er mye som kan brukes som en pacer så du må finne det som passer best for deg. Eksempler på ulike pacere:
  • En penn; dra den ene enden av pennen i en vertikal bevegelse på høyre eller venstre side av teksten mens du leser.
  • En pekefinger; samme som med en penn. Kan brukes på høyre eller venstre side av teksten.
  • Et hvitt stykke papir; på størrelse med et visittkort. Dra kortet nedover teksten, men les teksten under kortet. Ikke over.
Med trening trenger man ikke å bruke pacere lengre, men de er fine i begynnelsen.

Jeg bruker en penn når jeg leser. Dette er praktisk siden jeg også liker å notere i boken.

#4 Fokuser på nøkkelord
Fest blikket på nøkkelord. Unngå å feste det på "fyllord" som, en, i, og, de, også videre. Et godt triks er å stoppe blikket på de lengste ordene. Dette fungerer bra på korte tekster som artikler og nettlesing.

Her er gode tips for å finne de riktige nøkkelordene i fagbøker. Dette er noe som bør gjøres før du begynner på dybdelesingen:
  • Tenk over hvorfor du leser boken og hva du vil få ut av den.
  • Les innholdsfortegnelsen og kapittelintroduksjoner nøye.
  • Skumles hvert kapittel før du begynner å lese den nøye. En teknikk jeg bruker når jeg skumleser er:
    • Les hele første avsnitt. Noen ganger er første avsnitt bare en introduksjon. Da må du lese andre avsnitt også.
    • Les første setning i alle påfølgende avsnitt.
    • Les hele siste avsnitt.
Lær deg disse teknikkene og du vil ikke bare lese raskere, men også huske innholdet bedre.

#5 Les mellom linjene
Prøv å les i det tomme rommet mellom linjene. Les kun toppen av teksten. Denne teknikken fungerer godt for meg. Denne teknikken passer ikke for alle, men jeg synes det blir lettere å ikke subvokalisere når jeg leser på denne måten.

Les mellom linjene
Jeg har kun brukt disse teknikkene i noen få uker, men har økt lesehastigheten min betraktelig. Likevel er det verdt å merke seg følgende:
  • Hvis boken du leser er skrevet i et uvant format, et annet språk enn norsk/morsmålet, inneholder tekniske begrep du ikke er vant til, osv., så blir du tvunget til å lese sakte for å få med deg innholdet. En slik bok eller tekst er ikke det beste å øve seg på. Øv deg på kjent materiale som for eksempel avislesing.
Lykke til med lesingen og følg med i neste innlegg. Da gir jeg tips om de 5 beste vanene man bør ha når man leser for å lære.

tirsdag 5. november 2013

Les mer effektivt! Om uvaner

Book of life - Difei Li, Flickr
I denne serien med innlegg gir jeg tips om hurtiglesing. Dette innlegget er en liten introduksjon til teknikkene som læres bort i boken jeg leser om å lese rasker og mer effektivt.

En utfordring for meg er at det finnes altfor mye som skal leses. Til daglig leser jeg gjerne bøker, nyheter på nett og på papir, jeg leser oppdateringer (RSS-feeds) fra enkelte nettsider og sosiale medier. På jobb leser jeg (og skriver) rapporter, manualer, spesifikasjoner, avtaler, salgsdokumenter og mye mer.

Det slo meg nylig at jeg ikke har hatt formell opplæring i hvordan å lese siden barneskolen(!). Før jeg begynte på boken leste jeg i stor grad på samme måte som jeg lærte meg da jeg gikk på barneskolen. Da lærte jeg følgende:
  • Du må lese alle ordene.
  • Du må si alle ordene du leser i hodet.
  • Du får ikke lov til å bruke fingrene eller hendene når du leser.
  • Du må forstå alt du leser fullstendig når du leser det.
  • Skumlesing er juks!
  • Du får ikke lov til å skrive i bøkene.
  • Lesehastighet er ikke så viktig.
Disse punktene har utviklet seg til å bli sterke vaner og det er disse skal jeg jobbe for å kontrollere bedre. Reglene ovenfor passer utmerket for en som skal lære seg å lese, men etter å ha levd i noen titalls år, så opparbeider man seg erfaringer om ord og uttrykk, et stort vokabular, evne til å assosiere og til å tenke kritisk. Dette er ferdigheter som kan brukes til å lære seg å lese fortere.

Som en demonstrasjon har jeg lagd et lite eksempel. Prøv å fullfør denne setningen:

«Når katten er borte... »

Jeg regner med at du klarte å si resten av uttrykket i hodet, men for å forklare ferdig skriver jeg ut hele setningen:

«Når katten er borte danser musene på bordet.»

Du klarer å fullføre hele setningen i hodet kun ved å lese de fire første ordene i denne setningen. Trenger du da å lese de fire neste? Hvis du er en som «subvokaliserer» (sier alle ordene i hodet når du leser), så leser du sannsynligvis alle ordene og begrenser dermed lesehastigheten din. I dette eksempelet kunne du lest dobbelt så fort ved å hoppe over de fire siste ordene.

Et annet poeng er at selv om du fokuserer på kun ett ord, så klarer du likevel å se ordene rundt. Hvis du lærer deg å fokusere på nøkkelord trenger du kun å lese ett ord i eksempelet og likevel fullføre setningen:

«… katten .. …..»

Når du kun stopper blikket på katten klarer du å se «Når katten er borte». Med assosiasjon ville du i tillegg forstått at det som står er «Når katten er borte danser musene på bordet». Altså, ved å kun lese ett ord klarer du å forstå en setning med åtte ord! Det er slike teknikker som læres bort i boken til Marks-Beale.

Det er verdt å merke seg at tipsene i boken passer best for «non-fiction» som aviser, nettlesing, faglitteratur, magasiner, rapporter og liknende. Når man leser skjønnlitteratur anbefaler jeg at du følger disse tipsene:
  • Ikke skumles boken på forhånd.
  • Les så fort du ønsker.
  • Sitt akkurat hvor du vil når du leser.
  • Hopp gjerne over det som er kjedelig (eller bare les første setning i hvert avsnitt).
  • Kos deg!
Jeg har planer om å skrive tre innlegg i denne blogg-serien. I neste innlegg lister jeg opp de 5 beste ferdighetstipsene fra boken til Marks-Beale om hvordan å lese raskere og mer effektivt. Siste del skal handle om de 5 beste vanene man bør ha når man leser for å lære.

Les gjerne også innlegget mitt om valg av bøker. Der forteller jeg hvilke bøker jeg har planer om å lese og hvorfor.

onsdag 30. oktober 2013

Sidesteg: Mer tid til å lese

Time of your life - We Walk Alone, Flickr
Jeg har fått et spørsmål fra en leser som jeg mener fortjener et litt grundig svar. Nå og da vil jeg sikkert få slike spørsmål og vil i de tilfellene svare med et eget innlegg som jeg kaller et "Sidesteg". Dette er det første sidesteget i bloggen.

Spørsmålet fra Kenneth er:
"Har du tips om en bok som handler om å få mer tid til å lese bøker?"

Svaret på dette spørsmålet er ja, jeg har tips om flere bøker som man kan lese for å frigjøre tid generelt, også tid til lesning. Bloggen min handler så langt i stor grad om personlig produktivitet og selvutvikling, og å jobbe på en mer effektiv måte slik at jeg gjør ting mer effektivt.

Bøkene jeg har tenkt til å lese om personlig produktivitet har jeg snakket om i et tidligere innlegg. Det innlegget kan du lese her, Bøker som kan forandre livet, og jeg er i gang med å lese første boken i listen. Nemlig 10 Days to Faster Reading. Mitt resonnement er at dersom jeg har planer om å lese mange bøker er det lurt å lære seg å lese bøkene fort og effektivt.

De andre bøkene jeg har tenkt til å lese er listet opp i leselisten til Josh Kaufman under emnet "Productivity & Effectiveness". En annen leser har, på lik linje med Josh Kaufman, foreslått Getting things Done av skrevet av David Allen (takk for tilbakemeldingen Roger). Kanskje det er her man skal begynne?

Jeg har som sagt ikke lest disse bøkene, men kommer til å gjøre det på et tidspunkt. Da kommer jeg samtidig til å skrive innlegg om innholdet i boken.

En bok jeg derimot har lest er The personal MBA skrevet av Josh Kaufman. I denne boken oppsummerer han det han mener er viktigst blant alle bøkene i leselisten hans. Under lister jeg opp noen av rådene han gir i sin bok om hvordan å jobbe effektivt med seg selv:

1) Monoidealism ("Flow"-tilstand)
Konsentrer deg om å gjøre en ting om gangen. Målet er å oppnå en "Flow"-tilstand der du jobber fullt fokusert på kun en ting, som f.eks. å lese (eller som alle dataprogrammerere har opplevd når datakode flyr ut av fingrene og så er plutselig arbeidsdagen over). For å få til dette skal du legge forholdene til rette for å unngå å tære på viljestyrken din. Tanken er at dersom du må utøve viljestyrke når du gjør en aktivitet vil du veldig fort finne på noe annet og dessuten jobbe ineffektivt.

Tiltak du kan gjøre for å oppnå "Flow":

Legg forholdene til rette. F.eks. ikke les med en viktig fotballkamp stående i bakgrunn, ikke les når du er sulten, slå av Internett-tilkoblingen, osv.

Gjør også alle småoppgaver og "ting du skulle gjort" før du begynner å lese. Hvis du sitter og tenker på ting du skulle gjort vil du ikke oppnå "Flow".

Les i korte sprint/"dash". Effektiv i minst 25 minutter. Les gjerne lengre enn 25 min hvis du er motivert, men ta en pause med god samvittighet etter 25 min hvis du vil. Si i fra at ingen skal forstyrre deg i disse 25 minuttene. Lukk døren til kontoret ditt der du sitter og leser.

2) Cognitive switching penalty
Det er vist at vi mennesker ikke jobber mer effektiv når vi prøver å gjøre flere ting på en gang (multi-tasking). Det er alltid en kostnad (overhead) forbundet med å skifte oppmerksomheten fra en ting til en annen. Multi-tasking er det motsatte av Monoidealism. Når du prøver å gjøre flere ting på en gang oppstår "Cognitive switching penalty" som er en friksjonskostnad på din produktivitet.

 3) Habits (vaner)
Gjør lesningen til en vane. Les til samme tid hver uke. Lag den ene koppen med te, sett deg på den samme stolen, bruk like mye tid på å lese, osv. På denne måten slipper du til slutt å bruke viljestyrke på å lese.

 4) Priming
Bruk noen minutter på å skrive ned hvorfor du leser en bok. Hva du ønsker å få ut av den. Les innholdsfortegnelsen nøye. Les kapittelbeskrivelsene. Det som skjer da er at du "primer" hjernen til å se etter de viktigste ordene og poengene i det du leser. Dette kan sammenliknes med følgende: Dersom du har bestemt deg for å kjøpe en ny Volvo, så ser du plutselig Volvoer overalt der du går. Hjernen din er "primet" til å se etter Volvoer.

5) Externalization
Etter mange år på skolebenken vet de fleste at du kan lære av å bli fortalt ting om et emne, men du lærer enda bedre om du leser om emnet. Dersom du i tillegg snakker og skriver om emnet vil du til slutt huske og kunne emnet kjempegodt. "Externalization" handler om å snakke og skrive om det du leser.

Faktisk er det akkurat det jeg gjør med min blogg når jeg nå skriver om bøkene jeg leser.

Lykke til med lesningen, og del gjerne tankene her i bloggen!

mandag 28. oktober 2013

Bli flinkere til å tenke sakte

100 Strangers - lyope, Flickr
Har du noen gang tenkt på at folk flest nesten alltid klarer å gi et svar på utrolig komplekse og noen ganger umulige spørsmål? Ikke nok med det, men svarene kommer gjerne lynkjapt og med minimal mental anstrengelse. Som et eksempel kan du ta en titt på de ni personene til venstre for dette avsnittet og deretter prøve å svare på spørsmålene under.

"Hvilket yrke har mannen i midten?", "Hvem av disse ni er mest sannsynlig millionær?", "Hva slags musikk hører han med øreklokkene på?"
 
Når du først så på disse bildene gjorde du deg et lynraskt inntrykk av alle personene. Kanskje gjorde du noen bevisste konklusjoner, men de aller fleste var ubevisste gjort på bakgrunn av assosiasjoner til ting du har opplevd i livet ditt. Du kjenner kanskje noen som likner litt på han i midten og vet i det minste hva han jobber med? Du har sikkert sett bilder av mange millionærer og vurderer dermed, helt ubevisst, hvem av disse ni som har flest likhetstrekk med de du vet er rike. Du tenker at han med øreklokkene i alle fall ikke hører på klassisk musikk.

De tre spørsmålene over er umulig å svare på, men likevel kom det et svar i tankene dine. Lynkjapt og helt uten anstrengelse. Et annet eksempel, denne tatt fra Thinking Fast and Slow, er følgende; svar på spørsmålet under:

"En person blir beskrevet av en nabo på følgende måte: 'Espen er meget sjenert og tilbaketrukket, alltid hjelpsom men er lite interessert andre eller i omverdenen. Som en stillferdig og ryddig sjel har han alltid hatt behov for orden og struktur, og har også et øye for detaljer'. Er det mest sannsynlig at Espen er en bibliotekar eller en bonde?".

De fleste vil umiddelbart konkludere at Espen er en bibliotekar på bakgrunn av de egenskapene som beskriver Espen. De er stereotypiske for en bibliotekar. Samtidig vil de færreste tenke på at det finnes langt flere bønder enn bibliotekarer. Espen er, statistisk sett, mest sannsynlig en bonde.

Prøv nå å svare på spørsmålet under.

"Hva er 39 x 26?"

Dette spørsmålet er ikke vanskelig, men du hadde ikke et umiddelbart svar. Denne typen spørsmål kan ikke svares på intuisjon. For å finne svaret måtte du anstrenge deg litt. Kanskje klarer du å regne det ut i hodet, men sannsynligheten er at du foretrekker å bruke penn og papir (kalkulator er ikke lov).

Altså hadde du umiddelbare og uanstrengte svar i de to første vanskelige oppgavene, men måtte anstrenge deg for å svare på det relativt enkle regnestykket som ble presentert (svaret er forøvrig 1014). Du tenkte "Fast" i de første tilfellene, og "Slow" i det siste, men det er fullt mulig å tenke sakte når en blir presentert for vanskelig spørsmål.

Fritt oversatt fra boken: "Dette er essensen i "intuitiv heuristikk"; når en står overfor et vanskelig spørsmål er det ofte at en konstruerer og svarer på et enklere spørsmål, uten å legge merke til substitusjonen." - Thinking Fast and Slow, David Kahneman.

Jeg har ikke rukket å lese ferdig boken enda, men som det står på baksiden av eksemplaret jeg har kjøpt: "Kjøp boken fort, men les den sakte. Den vil endre måten du tenker på!". Det er et av mine mål med å lese boken; å motstå fristelsen å svare på impuls, eller intuisjon. At jeg skal bli flinkere på å tenke sakte. Dette vil kreve litt siden det å svare på impuls er uanstrengt og som Kahneman sier:

"Laziness is built deep into our nature".

onsdag 23. oktober 2013

Lær å ta bedre bilder - Valg av kamera

Batu Bolong Sunset - Bali, Indonesia
I denne serien med innlegg deler jeg erfaringene jeg har gjort i forsøket på å bli bedre til å ta bilder. Jeg hadde ingen kunnskap om fotografi eller kameraer før jeg begynte, men har lenge hatt lyst til å bli flinkere til å ta bilder.

Motivert av at Silje og jeg skulle ut å reise, og et lite dytt av en god venn og slektning (takk Sigrid!), kjøpte jeg omsider et speilreflekskamera som jeg langt på vei er fornøyd med. Et kamera er selvfølgelig det første man trenger og dette første innlegget handler om mitt valg av kamera.

Det kan være vanskelig å velge et kamera siden utvalget i dag er veldig stort. Jeg mener at hvis man virkelig ønsker å lære seg mer om fotografi så bør man kjøpe et speilreflekskamera, men strengt tatt kan man bruke et hvilket som helst godt kamera for å lære seg mer. De samme grunnleggende funksjonene som finnes på en speilrefleks finnes også på gode kompaktkameraer og selvfølgelig også hybridkameraer (en krysning mellom et speilrefleks- og et kompaktkamera), med visse begrensninger.

Den største forskjellen mellom en speilrefleks og andre kameraer er at det som sees gjennom okularet (det lille vinduet man titter inn) er identisk med bildet som blir tatt. Det er en serie med speil som reflekterer bildet gjennom okularet. Med kompaktkamera eller hybridkamera overføres bildet til en skjerm i bakkant av kameraet. Det du ser er dermed begrenset av kvaliteten på skjermen og vil aldri bli så presist som i en speilrefleks.

Childs Play - Gili Trawangan, Indonesia
En annen forskjell fra et kompaktkamera er at du med speilrefleks kan bytte objektiv (linsesystem). Det kan du også med et hybridkamera, men utvalget av linser er dårligere og gjerne dyrere enn for etablerte speilrefleksprodusenter. Objektiv kan være veldig dyrt i seg selv og kan lett koste mer enn selve kamerahuset. Derfor er dette et sterkt argument for å velge etablerte produsenter som Canon eller Nikon. Jeg forklarer mer om objektiv i et senere innlegg.

Selv hadde jeg lyst til å lære meg å ta bedre bilder ved å begynne med de mest grunnleggende prinsippene. Litt av poenget med kompaktkameraer og hybridkameraer er at man skal slippe å "tenke så mye" før man tar bildet. Kameraet gjør tenkingen for deg slik at du bare trenger å "peke og trykke" når du skal ta bilder, men for meg er det å forstå innstillingene og planlegge et bilde litt av poenget. Det er ekstra gøy når resultatet blir som jeg har tenkt.

Et godt speilreflekskamera trenger ikke å være dyrt. Det kan koste alt fra 3000 kr og oppover, men det er likevel mye penger hvis du angrer på kjøpet. Derfor valgte jeg å låne et kamera før jeg kjøpte et selv. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg enten skulle kjøpe Canon eller Nikon. I prinsippet er disse kameraene like gode, det handler kun om preferanser og kanskje viktigst; hvordan kameraet "føles i hånden". Jeg fikk lånt meg en Nikon og gikk i butikken for å kjenne på Canon. For meg føltes Nikon best og jeg likte plasseringen av knappene, lett tilgjengelige med få håndbevegelser.

Nikon D3200 med Kit-objektiv
Valget falt på Nikon D3200, et av de aller rimeligste speilreflekskameraene til Nikon. På tidspunktet jeg kjøpte kameraet var jeg fremdeles ikke sikker på om fotografi var noe jeg kom til å like. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe en av de rimeligste modellene. Du får veldig mye kamera for pengene med Nikon D3200. Den tar veldig gode bilder, men har ikke så avansert programvare og egner seg kanskje dårlig hvis du bare skal "peke og trykke". Da ville jeg heller kjøpt et godt kompakt- eller hybridkamera.

Nikon D3200 har ikke så mange funksjoner og man kan konsentrere seg om det mest grunnleggende. Hvis du har kontroll på de grunnleggende innstillingene vil du kunne ta veldig gode bilder med dette kameraet. Den kan kjøpes på nett for i overkant av 3000kr inkludert standardobjektiv (Kit-objektiv). En liste over speilreflekskameraene levert av Nikon finnes på Wikipedia.

Neste innlegg om fotografi skal handle om portrettbilder.

Trykk gjerne på "Flickr"-fanen øverst på bloggsiden hvis du vil se flere bilder jeg har tatt.

søndag 20. oktober 2013

10 Days to Faster Reading - En uvanlig bok

10 Days to Faster Reading - Warner Books
Jeg er godt i gang med å lese den nye boken. Den overrasker. Når man ser på samlingen av bøker i listen til Josh Kaufman, så får man en viss forventing til bøkene før man åpner dem. Min forventning er at bøkene fremstår som seriøse og reflekterte. Det er ikke det første inntrykket man får når man åpner 10 days to faster reading. Boken er skrevet som en lærebok ment for grunnskolen og bruker banale analogier i forklaringene og eksemplene. Dette trenger ikke nødvendigvis å være negativt, men personlig syns jeg den burde være skrevet annerledes. På en annen side appellerer kanskje boken til et bredere publikum slik den er skrevet nå.

Når det gjelder selve kjerneinnholdet i boken så virker det foreløpig fornuftig. Den inneholder mange praktiske øvelser som blant annet innebærer finne ut hvor fort man leser og hvor mye man får meg seg. Marks-Beale foreslår metoder og verktøy som kan brukes for å bli effektiv på å lese. Jeg gir boken en sjanse og tror uansett at det ikke tar lang tid å lese den ut. Boken har 122 luftige sider.

Thinking Fast and Slow - Penguin
En av tingene Marks-Beale foreslår er å også lese annen litteratur samtidig som man leser 10 days to faster reading, dette for å øve seg på metodene som foreslås i boken. Det trenger ikke nødvendigvis å være en annen bok, men kan også være annen hverdagslig lesning som aviser, magasiner og blader, artikler, eposter, blogger, eller andre sider på Internett. Jeg har valgt å begynne på en ny bok.

Thinking Fast and Slow er en bok jeg har hatt i bokhyllen lenge. Jeg har gledet meg til å lese den og begynte også på den en gang uten å lese den ferdig. Thinking Fast and Slow er skrevet av Daniel Kahneman, som vant Nobelprisen i økonomi i 2002. Den handler om hvordan menneskesinnet tar beslutninger og er tilfeldigvis i listen til Kaufman over bøker som bør leses. En oppsummering av boken finnes på hjemmesiden til Kaufman.

tirsdag 15. oktober 2013

Bøker som kan forandre livet

The Personal MBA - Penguin

FORPLIKTELSEN

Hvis du er som meg så leser du bøker sjeldent. Du har mange bøker som du gjerne skulle ha lest, men du "har aldri tid" til å lese dem. Du leser en til tre bøker i året og det er gjerne i forbindelse med kortere arbeidsopphold som sommer-, jule- eller påskeferier at du tar deg tiden til det. Kjenner du deg igjen? Så i fall tror jeg ikke vi er alene.

Det finnes mange bøker jeg har lyst til å lese, men verden er full av distraksjoner og andre aktiviteter som stadig prioriteres over det å lese bok. Dette er noe jeg har lyst til å gjøre noe med. Jeg blir nødt til å endre på noe ved meg selv eller omgivelsene mine for å motivere meg til å bli flinkere til å lese.

Første steget for meg er å forplikte meg til å lese mer, og jeg har funnet på en litt listig måte å gjøre det på. Jeg vil til enhver tid annonsere på bloggen hvilken bok jeg leser, og inviterer samtidig deg til å lese den samtidig som meg. Etter at jeg har lest boken kommer jeg til å skrive et innlegg om hva jeg syns om boken og de viktigste tingene jeg har lært av den. Forhåpentligvis har du også lest boken slik at den kan diskuteres her i bloggen.

HUNDRE BØKER PÅ 33 ÅR

Som nevnt i profilen min så er jeg glad i å lese fagbøker. Jeg har lyst til å lese bøker om politikk, samfunnsøkonomi, ledelse, selvutvikling, business og en fagbok om fritidssyslene mine i ny og ne... Hvor mange bøker trenger man å lese for å få en grunnleggende forstålese av disse tingene? Ti? Hundre? Kanskje flere hundre? Hvis man som meg leser en til tre bøker i året så vil det i beste fall ta 33 år og 4 måneder å lese hundre bøker...

Det er et par slutninger man kan trekke etter denne betrakningen. For det første, jeg må lære meg å lese mer effektivt. For det andre, jeg må velge boken jeg skal lese med omhu!

Jeg ser for meg at jeg etter en del endringer hos meg selv skal klare å lese rundt 20 bøker i året. Det innebærer at jeg bør lese ferdig en bok cirka annenhver til tredje-hver uke. Det bør være overkommelig.

VALGET

Neste steg er å velge hvilken bok jeg skal lese. Den siste boken jeg leste var The personal MBA av Josh Kaufman. Dette er en bok som påstår at, fritt oversatt: "Skoler som tilbyr MBA-programmer har ikke monopol på business- og ledelsesutdanning. Du kan selv lære deg alt du trenger for å lykkes generelt i livet og i arbeidslivet." - The personal MBA manifesto.

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt Kaufman påstår rundt MBA-programmer, men han har likevel klart å inspirere meg i å ta tak i tankene mine om selvutvikling.

En annen ting som jeg liker med The personal MBA er ideen om å samle alle de beste bøkene om business i én liste. Bøker som også kan leses av ikke-økonomer. Dette er hele kjernen i ideen om The personal MBA, og Josh Kaufman har gjort nettopp dette: The personal MBA reading list. Listen består av 99 bøker og er delt inn i flere kategorier. Listen Kaufman har lagd er selvsagt subjektiv, men listen inneholder mange anerkjente og bestselgende bøker, og jeg har ikke funnet en bedre liste på Internett, så jeg har besluttet å begynne med å lese bøker fra listen.

Tilfeldigvis så finnes det en gruppe med bøker i denne listen som omhandler temaet "[Personlig] Produktivitet og effektivitet", og en av bøkene i denne gruppen handler om å lese [fagbøker] mer effektivt. Hva er vel lurere enn å lese en bok om å lese bøker når man har planer om å lese mange bøker!? *Boknerd*

Dermed er valget tatt for min del. Den neste boken jeg skal lese er 10 days to Faster Reading av Abby Marks-Beale.


mandag 14. oktober 2013

Boknerdete

Digital fotografi i praksis - Abraforlag
Det finnes utrolig mye gøy man kan finne på i fritiden. Selv er jeg glad i friluftsaktiviteter. Langrenn og terrengsykling er to av tingene jeg er glad i. Når jeg skal lære noe nytt leser jeg gjerne en del om det i tillegg. Internett er naturligvis en kilde som brukes mye, men selv syns jeg bøker ofte er mye bedre. Jeg har bøker om både å trene på langrenn og å mekke på terrengsykkel. For meg blir gleden større når jeg ikke trenger å bruke så mye tid på å finne opp hjulet på nytt.

Silje mener at jeg er en boknerd nettopp fordi jeg alltid begynner med en bok nå jeg skal lære noe nytt. Kanskje vet du om en god bok om blogging? Jeg liker ordet "boknerd", men jeg er ikke helt sikker på om jeg er en boknerd i ordets rette forstand. Slår jeg opp ordet "nerd" i UiOs ordliste dukker denne definisjonen opp:

"nerd m1 (eng.) intelligent, men ensporet og usosial person; han er en n- som alltid sitter med nesa i en bok / datan-"

Vel, jeg sitter ikke alltid med nesa i en bok, men jeg gjør det ofte i visse situasjoner. Kanskje det ville være riktigere å kalle meg "boknerdete"?

Uansett så handlet den siste boknerdingen min om fotografi. Turen vi er på har vært planlagt en stund og en av tingene jeg ønsket var å ta gode bilder. Derfor begynte jeg med å kjøpe et speilreflekskamera (Nikon D3200) og deretter låne en bok på biblioteket: Digital Fotografi i praksis av Magnar Fjørtoft.

Boken har hjulpet med til å forstå de grunnleggende prinsippene til et kamera. Lukketid, blenderåpning, ISO-verdier, hvitbalanse, tele-, normal- og vidvinkellinser, er noe av det som bør læres. Disse tingene har jeg ganske god kontroll på. Dette er tekniske ting som kommer fort. Det estetiske tar derimot tid. Komponering, fargebehandling og etterbehandling av bilder. Dette krever øvelse og trening. Dessverre rakk jeg ikke å lese hele boken før jeg måtte levere den tilbake, men jeg har planer om å kjøpe den når jeg kommer hjem igjen fra tur. Boken er uansett lettlest og kan anbefales til de som har lyst til å begynne med fotografi.

Speilrefleksen er nå med på tur, og bildene tas i Nikons RAW-format (NEF), noe som gjør at jeg har gode muligheter for å komponere og behandle bildene i ettertid.

Bildene jeg er ferdige med legger jeg ut på Flickr. Ta gjerne en titt og diskuter bildene!

(Registrering i Bloggurat. Blogg-plassert i Oslo.)

Om bloggen og om mentalt overskudd

Det slår aldri feil. Når Silje og jeg er på reise tar det aldri lang tid før ideer og tanker dukker opp hos meg. Som regel kommer ideene i form av en eller annen plan for fremtiden. Jeg har innsett at ideene kommer hyppigst og er mest kreative i forbindelse med reiser. Grunnen er nok at jeg da alltid får mentalt overskudd. Jeg har vanligvis en ganske hektisk hverdag og det er ikke slik at hodet bare slår seg av når jeg har fri.

Én av ideene, som egentlig ikke bare er min idé men som Silje og jeg har hatt lenge, lever vi ut i skrivende stund. Vi har tatt et halvt års permisjon fra jobb for å reise. Man kan trygt si at jeg for tiden har litt mentalt overskudd, og ikke minst tid til overs.

En annen idé som jeg fikk for lenge siden, men som jeg enda ikke har funnet svaret på, er å finne en god personlig prosess for kontinuerlig selvutvikling. Jeg kommer etter hvert nærmere inn på hva jeg mener med dette, men det jeg kan si er at opprettelsen av bloggen i stor grad er knyttet til ideen om personlig selvutvikling, og hvis jeg kan dele og diskutere mine erfaringer med noen som har lyst til å følge med, så vil det bare styrke prosessen. Du er dermed invitert til å delta aktivt i diskusjoner!

Dette er en personlig blogg, men aldri privat. Jeg har tenkt til å skrive om ting jeg er opptatt av. Om bøker jeg har lest (som nesten alltid er fagbøker), om ting jeg har opplevd, om bilder jeg har tatt og om temaer som engasjerer meg sterkt.

Hvis du liker det du leser oppfordrer jeg deg til å abonnere på bloggen og å dele den videre til andre.

Velkommen!