Tilfeldig læring - en tidstyv?

Tidstyv - JPs at Flickr

"Ikke gjør som mora di sier, Jens!" Et klassisk Egner-sitat. Barn vet at de må høre på voksne. Dette vet de gjennom hele skoleperioden, der de i tillegg må høre på lærerne. Noen går videre til å studere mens andre begynner i jobb som lærling. Også her har man en eller flere "voksne" som veileder dem gjennom læringsprosessen. På et tidspunkt derimot, står de der, helt uten en å leie dem. Hva gjør de nå?

Da jeg som nyansatt ble tildelt veileder var det for å lette på denne overgangen. Overgangen fra alltid å ha en "voksen", som fortalte meg hva jeg skulle gjøre, til å bli selvstendig. Det betydde ikke at jeg skulle slutte å lære, det betydde bare at jeg, og bare jeg, var ansvarlig for min egen utvikling.

Det samme gjelder utenfor jobbsammenheng. Jeg er glad i å lære nye ferdigheter. Det gjør livet rikt. Jeg har for eksempel ambisjoner om å lære meg spansk, bli bedre på langrenn og lære om fotografi. Det er ingen som forteller meg hvordan jeg skal lære disse ferdighetene. Blir min utvikling og læring i for stor grad styrt av tilfeldigheter? Tenk på deg selv, har du kontroll på egen utvikling og læring?

En ting vi ikke kommer utenom er at vi har begrenset med tid, i hverdagen og i livet. Jeg er en pragmatisk person og liker effektive prosesser, så hvorfor ikke lære nye ting på en smart måte? Både på jobb og på fritiden. For meg handler dette om styrt selvutvikling. For meg er tilfeldig læring en tidstyv. Tilfeldig læring tar lengre tid enn styrt læring. Dessuten er det gøy med rask fremgang!

Slik jeg ser det har jeg to fundamentale valg: Jeg kan overlate min utvikling til tilfeldighetene, eller jeg kan ta kontroll over den.

DET FØRSTE er enklest. Det første krever ingen viljestyrke eller tankekraft. Jeg trenger ikke se særlig langt frem i tid, men tar avgjørelser ved hver eneste korsvei og vurderer veivalgene etterhvert som de oppstår. Jeg tar valg på intuisjon.

Det er flere grunner til at dette ikke er en god løsning. For det første har jeg elendig intuisjon i de fleste viktige situasjoner. Jeg blir styrt av primitive impulser som stammer tilbake fra da vi bodde i huler. Da ble vi nødt til å ta valget som ga oss størst sjanse for å overleve. Eksempler på slike impulser er;

• Tapsaversjon: Vi legger for mye vekt på tap. Eksempel: Du blir tilbudt et veddemål. Mynt eller kron. Lander den på mynt må du betale 1000 kr av egen lomme. Lander den på kron får du 1200 kr. Tar du veddemålet? Hvis ikke, hvor høy må summen være på kron for at du takker ja?
• Latskap: Vi er iboende late. Dette var essensielt for overlevelse da vi bodde i huler. Vi måtte ha energi til overs for å takle livstruende hendelser. Hvor ofte opplever du en livstruende hendelse?
• Intuitiv heuristikk: Når vi blir stilt overfor et vanskelig valg konstruerer vi automatisk et enklere valg og svarer på dette. Vi kan stole på vår egen eller andres intuisjon hvis disse to kriterier er oppfylt (noe de som oftest ikke er):
1. Miljøet situasjonen oppstår i er tilstrekkelig stabilt og gjentakende.
2. Du, eller "eksperten", har tilbragt rimelig lang tid i dette miljøet.
• Frykt for å angre: Vi velger ofte det trygge og kjente i frykt for å angre på valget. Vi liker oss i komfortsonen, men må også være klar over at det er utenfor vi har størst utvikling.
• Mangel på evne til statistisk tenking: Statistisk tenkning går under "vanskelige problemer" og blir offer for intuitiv heuristikk. Det er vist at selv statistikere har dårlig intuisjon. De er også mennesker. Les eksemplet om bonden og bibliotekaren.

DET ANDRE, å ta kontroll på egen utvikling, er verre. Det krever disiplin. Hvis jeg velger å lære nye ting på en måte som alltid krever viljestyrke, så vil jeg til slutt gi opp. Viljestyrke er en begrenset ressurs hos oss. Husk også at vi kun har ett lager med viljestyrke. Det er ikke sånn at jobb og fritid har hvert sitt lager. Begge tapper den. Hvis du er tom når du kommer hjem fra jobb, vil du ikke ha mer å gi til andre ting. Dette høres ganske dystert ut. Men det finnes råd!

"Prosesser! Prosesser!" På jobb snakkes det alltid om prosesser. Hva mener de med det? Prosesser er nemlig en av de tingene som din jobb, og organisasjoner generelt, er bedre på enn enkeltmennesket. Prosesser gjør at vi roer ned og tenker oss om (jmf. Thinking Fast and Slow). Prosesser kan forbedres. Det kalles en læringsprosess (det er ikke alle som er det). De trenger ikke å være for detaljerte, men akkurat generelle nok til at ulike aktiviteter kan kjøres gjennom samme prosess.

Et eksempel på mine prosesser er: Før jeg drar på en telttur finner jeg alltid frem en pakkeliste som jeg har lagret i Dropbox. På denne måten er jeg sikker på at jeg ikke glemmer noe. Jeg oppdaterer ikke listen lenger. Den er "utlært". "Checklisting" er en av de enkleste og mest effektive prosessene som finnes.

Når det gjelder min prosess for selvutvikling må jeg innrømme at jeg ikke har kommet i mål enda. Jeg er i gang med en prosess for å finne ut av det. Jeg lover å oppsummere den i et innlegg når jeg har et førsteutkast, men jeg kan i dag avsløre følgende punkter (i tilfeldig rekkefølge):

• Finn den eller de beste kildene til læring. Umiddelbart! Noen har mye mer erfaring enn deg med akkurat det du skal lære deg. Få tak i en bok, les om emnet på internett eller få tak i en ekspert (f.eks. gå på kurs).
• Gjør læringen om til en vane. Sett av tid til å lære, eller trene, til faste tidspunkt i løpet av uken. I begynnelsen vil det kreve viljestyrke. Etterhvert blir det en vane.

Glem ikke tidstyven.

"Har du tid? / Eg vil ha! / All di tid / skal eg ta!" - Per Olav Kaldestad