Om ekstrem fattigdom

Fattigdom i Manila

Debatten om ekstrem fattigdom er komplisert. Selv mener jeg at jeg har lite å bidra med. Jeg skulle gjerne visst mer om emnet. Heldigvis har jeg, som alltid, mulighet til å lese mer om det. Det er kanskje ikke nok å ha lest Poor Economics for å bidra i debatten, men etter å ha lest boken sitter jeg igjen med et riktigere bilde av hva ekstrem fattigdom egentlig innebærer og hvordan den bør bekjempes.

Utenriksminister Brende uttalte nylig at han vil ha økt innsats mot ekstrem fattigdom og følger opp ved å støtte Filippinene med nye 50 millioner etter tyfonen. Ekstrem fattigdom er definert i Poor Economics som mennesker som lever for under én amerikansk dollar om dagen (justert for relativ kjøpekraft, PPP). Det tilsvarer å leve for rundt 10 kroner om dagen i Norge, eller 300 kroner per måned (Kilde: OECD). Mens jeg skriver dette kommer jeg ikke på noe fornuftig som koster ti kroner i Norge...
 

Poor Economics

Poor Economics forklarer den kompliserte hverdagen til verdens fattige ved å gå gjennom grunnleggende ting som du og jeg tar for gitt. For det første, det alle forbinder med fattigdom, mangel på mat og vann, helsetilbud, jobb og myter rundt dette. For det andre, ting vi kanskje ikke forbinder med fattigdom men som er en smertefull realitet blant de fattige, mangel på låne- og sparemuligheter, og forsikring. Du kan tenke deg selv hvor du ville vært uten muligheter for hverken å låne, spare eller tegne forsikring. Når vi forstår disse sidene hos de ekstremt fattige kan vi ha et håp om å klare og rette bistand mot de mest effektive tiltakene.

Det som står om myter er det som overrasker mest og derfor det mest interessante. Hvorfor kan en fattig spare et helt år til en TV, DVD-spiller og mobiltelefon når både han og familien er så underernært at de nesten ikke klarer å jobbe? Mangler de mat, vann og tak overhodet fordi de velger det selv? Hvorfor går fattige i India til "Bengalske leger" når de vet at "legene" har dette yrket fordi de ikke får noen annen jobb? Hvorfor bruker ikke de fattige myggnett eller klorblanding i drikkevannet når de får det gratis gjennom bistand fra utlandet? I enkelte områder halverer et myggnett sjansen for malariasmitte, mens litt klorblanding i drikkevannet reduserer muligheten for diare med samme faktor.

"Hvert år dør 9 millioner barn før de fyller fem. 1 av 30 kvinner i Afrika sør for Sahara dør mens hun føder. I utviklede land dør en av 5 600. Det finnes minst tjuefem land, flesteparten i Afrika sør for Sahara, hvor den gjennomsnittlige levealderen er 55 år. Bare i India finnes det mer enn 50 millioner skolebarn som ikke kan lese en enkel tekst." - Poor Economics, fritt oversatt

Dette er åpningsteksten i boken Poor Economics, og på mange måter er den beskrivende for hvordan boken er skrevet. Den er full av faktasetninger og forskningsresultater. Heldigvis er den også full av korte historier om fattige familier rundt om i verden. Dette gjør boken lettere å lese. Men det aller viktigste med boken er at den reflekterer over hvor bistand fungerer best. Til sammen gjør dette boken absolutt verdt å lese.