onsdag 8. januar 2014

Om ekstrem fattigdom

Fattigdom i Manila
Debatten om ekstrem fattigdom er komplisert. Selv mener jeg at jeg har lite å bidra med. Jeg skulle gjerne visst mer om emnet. Heldigvis har jeg, som alltid, mulighet til å lese mer om det. Det er kanskje ikke nok å ha lest Poor Economics for å bidra i debatten, men etter å ha lest boken sitter jeg igjen med et riktigere bilde av hva ekstrem fattigdom egentlig innebærer og hvordan den bør bekjempes.

Utenriksminister Brende uttalte nylig at han vil ha økt innsats mot ekstrem fattigdom og følger opp ved å støtte Filippinene med nye 50 millioner etter tyfonen. Ekstrem fattigdom er definert i Poor Economics som mennesker som lever for under én amerikansk dollar om dagen (justert for relativ kjøpekraft, PPP). Det tilsvarer å leve for rundt 10 kroner om dagen i Norge, eller 300 kroner per måned (Kilde: OECD). Mens jeg skriver dette kommer jeg ikke på noe fornuftig som koster ti kroner i Norge...
 
Poor Economics
Poor Economics forklarer den kompliserte hverdagen til verdens fattige ved å gå gjennom grunnleggende ting som du og jeg tar for gitt. For det første, det alle forbinder med fattigdom, mangel på mat og vann, helsetilbud, jobb og myter rundt dette. For det andre, ting vi kanskje ikke forbinder med fattigdom men som er en smertefull realitet blant de fattige, mangel på låne- og sparemuligheter, og forsikring. Du kan tenke deg selv hvor du ville vært uten muligheter for hverken å låne, spare eller tegne forsikring. Når vi forstår disse sidene hos de ekstremt fattige kan vi ha et håp om å klare og rette bistand mot de mest effektive tiltakene.

Det som står om myter er det som overrasker mest og derfor det mest interessante. Hvorfor kan en fattig spare et helt år til en TV, DVD-spiller og mobiltelefon når både han og familien er så underernært at de nesten ikke klarer å jobbe? Mangler de mat, vann og tak overhodet fordi de velger det selv? Hvorfor går fattige i India til "Bengalske leger" når de vet at "legene" har dette yrket fordi de ikke får noen annen jobb? Hvorfor bruker ikke de fattige myggnett eller klorblanding i drikkevannet når de får det gratis gjennom bistand fra utlandet? I enkelte områder halverer et myggnett sjansen for malariasmitte, mens litt klorblanding i drikkevannet reduserer muligheten for diare med samme faktor.

"Hvert år dør 9 millioner barn før de fyller fem. 1 av 30 kvinner i Afrika sør for Sahara dør mens hun føder. I utviklede land dør en av 5 600. Det finnes minst tjuefem land, flesteparten i Afrika sør for Sahara, hvor den gjennomsnittlige levealderen er 55 år. Bare i India finnes det mer enn 50 millioner skolebarn som ikke kan lese en enkel tekst." - Poor Economics, fritt oversatt

Dette er åpningsteksten i boken Poor Economics, og på mange måter er den beskrivende for hvordan boken er skrevet. Den er full av faktasetninger og forskningsresultater. Heldigvis er den også full av korte historier om fattige familier rundt om i verden. Dette gjør boken lettere å lese. Men det aller viktigste med boken er at den reflekterer over hvor bistand fungerer best. Til sammen gjør dette boken absolutt verdt å lese.


torsdag 2. januar 2014

Når jeg tar portrettbilder

Når jeg tar bilder har jeg ett av to mål. Enten har jeg med kamera for å ta vare på øyeblikket. Et minne. Eller så har jeg det med for å ta et fotografi. Et bilde for bildets skyld. Det kan hende at jeg får et fotografi når jeg tar øyeblikksbilder, eller omvendt, men da er det så i fall bare flaks. Da tar jeg imot med takk. Når jeg ikke husker dette kan øyeblikket løpe fra meg, og jeg sitter bare igjen med fotografiet. Kanskje min viktigste lekse.

Her er mine beste tips for å ta bedre portrettfotografier. Men husk at et dårlig fotografi kan være et fantastisk bilde. Bildet kan være et øyeblikk som gir deg gode assosiasjoner og bringer frem minner. Uvurderlig. Glem alle tipsene mine i de øyeblikkene. Bare ta bildet!

Jeg har lest en del om fotografi siden jeg skaffet meg en speilrefleks. Et av favorittforumene mine er Digital Photography School. Her finnes velskrevne artikler som gir tips i tre hovedkategorier: Fotografitips og -teknikker, etterbehandling, og utstyr. Jeg kan garantere at du kommer til å ta bedre bilder hvis du begynner å følge bloggen.

Det er likevel en ting jeg savner når jeg leser om fotografi og ser på bilder andre har tatt – en forklaring på hva fotografen tenkte og gjorde da bildet ble tatt. Det ville jeg lært mye av! Derfor har jeg tenkt at jeg skal ta utgangspunkt i bilder jeg har tatt når jeg deler fotografitips.

*

Village kid
Portrettfotografi er kanskje den teknikken flest ønsker å lære seg. Flaks! Jeg syns at dette er en av de letteste teknikkene å lære seg å bli bedre på. Det tar nok lang tid å bli skikkelig god, men man kan bli bedre på et blunk.

Bildet til venstre er tatt under en festival i landsbyen Munggu. Mekotek-festivalen er unik for denne landsbyen og blir arrangert på siste dagen av den viktigste religiøse feiringen på Bali i Indonesia.

Jeg tror kanskje at det viktigste jeg gjorde her var å snakke med folk før det hele braket løs. Dette er en viktig dag for hele øya, så det er viktig å vite hva som aksepteres. Jeg fant fort tonen med folk (kroppsspråk kommer du langt med!), og til slutt var det bare å knipse i vei i bakgrunnen. Jeg liker det best når folk ikke bryr seg om meg mens jeg tar bilder. Jeg liker også å ta bilder av barn. Enten bryr de seg ikke om meg i det hele tatt, eller så blir de veldig nysgjerrige. Det er lett at bilder med barn blir "ekte".

Ok. Litt teknikksnakk. Portrettbilder handler om den, eller det, objektet som du tar bilde av. Husk dette – portrett skal være enkelt og lett! Bakgrunnen og forgrunnen skal trekke minst mulig oppmerksomhet. Det skal ikke være noe tvil om hva bildet handler om.

En måte å tone ned forgrunn og bakgrunn er å ha størst mulig blenderåpning. Det er dette som gjør omgivelsene ufokusert. Ikke heng deg opp i hva dette egentlig betyr hvis det ikke interesserer deg. I praksis betyr dette at f-tallet skal være så lite som mulig. Det er lettere om du tenker på blenderåpning som en brøk. Når det står 'f/5.6' er åpningen stor fordi tallet under streken er liten. Dette er fint forklart i DFS.

Når jeg tok bildet "Village kid" så stilte jeg inn kameraet på den største blenderåpningen kameraet mitt klarte, nemlig f/5.6. Hvis du har en dyrere linse så har den kanskje en enda større åpning og vil gjøre bak- og forgrunnen enda mer ufokusert.

Low tide play
Det kan være vanskelig å gjøre bakgrunnen ufokusert når det er kort avstand mellom objektet og bakgrunnen. Da er det enda viktigere at bakgrunnen er enkel og støyer lite. Et eksempel på dette ser du til høyre, "Low tide play".

Portrettips nummer to – zoom. Det er èn ting du ikke ønsker når du tar et portrettbilde, å gjøre personene rundere enn det de er. Derfor bør du være obs på hvordan å bruke zoom.

De fleste innstillingene på kameraet ditt forvrenger virkeligheten på en eller annen måte. Ønsker du å ta gode bilder er det viktig å vite på hvilken måte. Husk at når du tar bilder i vidvikel blir alt som er nærme kameraet videre... Altså større enn det egentlig er. Her handler det egentlig om å kjenne utstyret sitt. Mitt kamera tar bilder i DX-format. I praksis betyr det at alt mindre enn 35mm er vidvinkel, og alt større er zoom. "Village Kid" er tatt med objektivet stilt inn på 55mm zoom mens "Low tide play" er tatt med 50mm. En tommelfingerregel er at et portrettbilde bør tas med objektivet stilt inn rundt 50mm med et DX-kamera.

Finn ut når ditt kamera går fra å være vidvinkel til å zoome. 35mm er normalinnstillingen på mitt kamera. Ved 35mm forvrenges ikke bildet og egner seg derfor best når jeg skal ta dokumentariske bilder. Da ønsker jeg å gjengi virkeligheten slik den er.

Siste hovedtips – 3-deling. Eller "Rule of thirds". Dette handler egentlig kun om hvor på bildet du skal plassere objektet. Aldri i midten med mindre du har en god grunn. Jeg har brukt rule of thirds i alle tre portrettbildene i dette innlegget. Dette er også fint forklart i DFS.

Wisdom
Siste portrettbilde jeg har lyst til å vise frem er en av mine favoritter. "Wisdom". Bildet er tatt rett før en religiøs familieseremoni i byen Ubud på Bali. Kvinnen i bildet tror jeg er moren til eieren av huset. Hun var i alle fall den eldste personen til stede. Hun satt i skyggen under et tre og ventet på resten av familien, slik at de kunne begynne ofringen ved hustempelet. Dette bildet ble også tatt med f/5.6, men ved 40mm.

På dette bildet skulle jeg ønske at jeg hadde en bedre linse. Jeg syns at bakgrunnen forstyrrer for mye. Bildet er likevel en av mine favoritter. Kvinnen har et så kraftfullt utrykk at støyen ikke har så stor betydning. Når jeg ser bildet blir jeg sittende å lure på historien hennes. Som jeg nevnte tidligere må man noen ganger bare gripe anledningen selv om du ikke kan følge alle "reglene". Øyeblikket kommer ikke tilbake.



*

Les gjerne også mitt tidligere innlegg om valg av kamera.



tirsdag 17. desember 2013

Om å skrive godt

Om å skrive godt, Flickr
Når du skal skrive om en sak er det en ting som alltid må komme først. Å holde på leserne, ikke å slite de ut. Teksten nedenfor er så slitsom å lese at det virker som at målet er å skremme bort. Hvor er menneskene i teksten? Det er et paradoks at politikere, som helst ønsker å tiltrekke seg flest mulig velgere, kan være så upersonlige i språket.

«Oslos budsjett prioriterer investeringer for de oppvoksende generasjoner. Oslo er i den gode situasjon at det er stor vekst i barne-befolkningen, spesielt i indre by. Til tross for dette har Oslo klart å tilby plass til stadig flere, alle som har rett på plass får tilbud, og 44 prosent av ettåringene uten lovfestet rett har barnehageplass.» - Oslo Kommune svarer Don Martin

Les nå teksten under.

«Jeg holdt på å skrive om ransbølgen. Det var noe som skurra med oppstyret rundt hvor farlig Oslo var. Det er selvfølgelig forferdelig at barn raner barn, eller at barn raner gamle. Men det virket blåst ut av proporsjon. Og det var noe som manglet fra bildet.» - Don Martin, rapper

Nå handler ikke dette innlegget om politiske uttalelser, men hvordan du og jeg skal unngå å være vage når vi skriver. Hva er det Don Martin gjør riktig som Oslo kommune bommer på? Politikere er et enkelt mål, men i informasjonssamfunnet vi lever i finnes det ingen mangel på dårlige eksempler. Terskelen for å mene noe offentlig er så lav at i praksis gjør alle det. Vi kommenterer daglig i sosiale medier. Dette er i tillegg til tekstene vi skriver i jobben; eposter, rapporter, tilbakemeldinger, notater, osv... Her er det heller ingen mangel på upersonlige tekster.

*
Første steg. Lær deg de grunnleggende prinsippene som skiller god fra dårlig sakprosa. Tro overfor min egen læringsprosess finner jeg en bok jeg kan lese om emnet, motivert av at jeg plutselig skriver sakprosa regelmessig. Med bloggen føler jeg et ansvar for å bli bedre på å skrive. Første steg for meg har vært å lese boken Josh Kaufman anbefaler om emnet. On Writing Well, skrevet av tidligere Yale-professor William Zinsser, handler om prinsippene som brukes i god sakprosa.

Det viktigste rådet som gis i boken kommer tidlig. Alle de andre er på et eller annet vis bygget rundt rådet som er lagt frem som et grunnprinsipp. Zinsser skriver:

«... the personal transaction [is] at the heart of good non-fiction writing. Out of it come two of the most important qualities that this book will go in search of: humanity and warmth.»

Det er ikke sikkert at du kan sette fingeren på hva som er forskjellen mellom de to sitatene i begynnelsen av innlegget, men du er sikker enig i at det ikke er mye menneskelighet og varme i setningen: «Oslos budsjett prioriterer investeringer for de oppvoksende generasjoner.» Her kommuniseres det ikke med noen. Jeg har forståelse for at politikere nødvendigvis må være politisk korrekte, men husk også at de mest minneverdige politiske talene er både varme og menneskelige.

Det er litt urettferdig å sammenlikne teksten til Don Martin, en rapper som lever av å formidle sterke meninger, med teksten til Oslo kommune. Men poenget med dette innlegget kommer veldig tydelig frem ved å sammenlikne disse tekstene. Hemmeligheten ved menneskelig sakprosa er enkelhet. Det betyr blant annet:

- Ikke skriv en setning eller bruk ord du aldri ville sagt i en samtale.
- Kort er bra. Bruk korte ord og skriv enkle setninger.
- Skriv i førsteperson hvis mulig. Hvis ikke, skriv i andreperson.
- Bestem deg for tidsbøyning.
- Skriv som en virkelig person.

«De oppvoksende generasjoner» og «barnebefolkningen» er ikke eksempler på enkle korte ord. Hvor ble det av barn og ungdom? Dessverre må politikere noen ganger forsvare det som ikke kan forsvares. Da oppstår lange politiske ord og uttrykk der det menneskelige har forsvunnet. Gjør teksten personlig. Leseren ønsker ubevisst å identifisere seg med deg, slik vi gjør i samtale.

Les teksten til Don Martin igjen. Du klarer umiddelbart å se mennesket bak setningen. Han skriver korte setninger, bruker hverdagslige ord og aktive verb. De er ikke tilfeldige. Det ligger mye hardt arbeid bak enkle setninger.

«... the secret of good writing is to strip every sentence to its cleanest components. [...] The point is that you have to strip your writing down before you can build it back up.»

*
On Writing Well har mange generelle råd, og noen spesielle. Blant annet gir den råd om hvordan å skrive bedre i jobbsammenheng. Boken inneholder også kapitler som jeg hoppet over fordi de ikke var relevante for meg. Kapitler om blant annet sportskommentering og om å kritisere kunst. Men boken er velskrevet og vil uten tvil hjelpe deg til å bli en bedre skribent.  Jeg kan enkelt anbefale boken til alle som ønsker å bli bedre på å skrive sakprosa. Dessuten hagler det av gullkorn gjennom hele boken.

«Readers want the person who is talking to them to sound genuine. Therefore a fundamental rule is: be yourself. No rule, however, is harder to follow.»


lørdag 7. desember 2013

Tilfeldig læring - en tidstyv?

Tidstyv - JPs at Flickr
"Ikke gjør som mora di sier, Jens!" Et klassisk Egner-sitat. Barn vet at de må høre på voksne. Dette vet de gjennom hele skoleperioden, der de i tillegg må høre på lærerne. Noen går videre til å studere mens andre begynner i jobb som lærling. Også her har man en eller flere "voksne" som veileder dem gjennom læringsprosessen. På et tidspunkt derimot, står de der, helt uten en å leie dem. Hva gjør de nå?

Da jeg som nyansatt ble tildelt veileder var det for å lette på denne overgangen. Overgangen fra alltid å ha en "voksen", som fortalte meg hva jeg skulle gjøre, til å bli selvstendig. Det betydde ikke at jeg skulle slutte å lære, det betydde bare at jeg, og bare jeg, var ansvarlig for min egen utvikling.

Det samme gjelder utenfor jobbsammenheng. Jeg er glad i å lære nye ferdigheter. Det gjør livet rikt. Jeg har for eksempel ambisjoner om å lære meg spansk, bli bedre på langrenn og lære om fotografi. Det er ingen som forteller meg hvordan jeg skal lære disse ferdighetene. Blir min utvikling og læring i for stor grad styrt av tilfeldigheter? Tenk på deg selv, har du kontroll på egen utvikling og læring?

En ting vi ikke kommer utenom er at vi har begrenset med tid, i hverdagen og i livet. Jeg er en pragmatisk person og liker effektive prosesser, så hvorfor ikke lære nye ting på en smart måte? Både på jobb og på fritiden. For meg handler dette om styrt selvutvikling. For meg er tilfeldig læring en tidstyv. Tilfeldig læring tar lengre tid enn styrt læring. Dessuten er det gøy med rask fremgang!

Slik jeg ser det har jeg to fundamentale valg: Jeg kan overlate min utvikling til tilfeldighetene, eller jeg kan ta kontroll over den.

DET FØRSTE er enklest. Det første krever ingen viljestyrke eller tankekraft. Jeg trenger ikke se særlig langt frem i tid, men tar avgjørelser ved hver eneste korsvei og vurderer veivalgene etterhvert som de oppstår. Jeg tar valg på intuisjon.

Det er flere grunner til at dette ikke er en god løsning. For det første har jeg elendig intuisjon i de fleste viktige situasjoner. Jeg blir styrt av primitive impulser som stammer tilbake fra da vi bodde i huler. Da ble vi nødt til å ta valget som ga oss størst sjanse for å overleve. Eksempler på slike impulser er;
  • Tapsaversjon: Vi legger for mye vekt på tap. Eksempel: Du blir tilbudt et veddemål. Mynt eller kron. Lander den på mynt må du betale 1000 kr av egen lomme. Lander den på kron får du 1200 kr. Tar du veddemålet? Hvis ikke, hvor høy må summen være på kron for at du takker ja?
  • Latskap: Vi er iboende late. Dette var essensielt for overlevelse da vi bodde i huler. Vi måtte ha energi til overs for å takle livstruende hendelser. Hvor ofte opplever du en livstruende hendelse?
  • Intuitiv heuristikk: Når vi blir stilt overfor et vanskelig valg konstruerer vi automatisk et enklere valg og svarer på dette. Vi kan stole på vår egen eller andres intuisjon hvis disse to kriterier er oppfylt (noe de som oftest ikke er):
    1. Miljøet situasjonen oppstår i er tilstrekkelig stabilt og gjentakende.
    2. Du, eller "eksperten", har tilbragt rimelig lang tid i dette miljøet.
  • Frykt for å angre: Vi velger ofte det trygge og kjente i frykt for å angre på valget. Vi liker oss i komfortsonen, men må også være klar over at det er utenfor vi har størst utvikling.
  • Mangel på evne til statistisk tenking: Statistisk tenkning går under "vanskelige problemer" og blir offer for intuitiv heuristikk. Det er vist at selv statistikere har dårlig intuisjon. De er også mennesker. Les eksemplet om bonden og bibliotekaren.
DET ANDRE, å ta kontroll på egen utvikling, er verre. Det krever disiplin. Hvis jeg velger å lære nye ting på en måte som alltid krever viljestyrke, så vil jeg til slutt gi opp. Viljestyrke er en begrenset ressurs hos oss. Husk også at vi kun har ett lager med viljestyrke. Det er ikke sånn at jobb og fritid har hvert sitt lager. Begge tapper den. Hvis du er tom når du kommer hjem fra jobb, vil du ikke ha mer å gi til andre ting. Dette høres ganske dystert ut. Men det finnes råd!

"Prosesser! Prosesser!" På jobb snakkes det alltid om prosesser. Hva mener de med det? Prosesser er nemlig en av de tingene som din jobb, og organisasjoner generelt, er bedre på enn enkeltmennesket. Prosesser gjør at vi roer ned og tenker oss om (jmf. Thinking Fast and Slow). Prosesser kan forbedres. Det kalles en læringsprosess (det er ikke alle som er det). De trenger ikke å være for detaljerte, men akkurat generelle nok til at ulike aktiviteter kan kjøres gjennom samme prosess.

Et eksempel på mine prosesser er: Før jeg drar på en telttur finner jeg alltid frem en pakkeliste som jeg har lagret i Dropbox. På denne måten er jeg sikker på at jeg ikke glemmer noe. Jeg oppdaterer ikke listen lenger. Den er "utlært". "Checklisting" er en av de enkleste og mest effektive prosessene som finnes.

Når det gjelder min prosess for selvutvikling må jeg innrømme at jeg ikke har kommet i mål enda. Jeg er i gang med en prosess for å finne ut av det. Jeg lover å oppsummere den i et innlegg når jeg har et førsteutkast, men jeg kan i dag avsløre følgende punkter (i tilfeldig rekkefølge):
  • Finn den eller de beste kildene til læring. Umiddelbart! Noen har mye mer erfaring enn deg med akkurat det du skal lære deg. Få tak i en bok, les om emnet på internett eller få tak i en ekspert (f.eks. gå på kurs).
  • Gjør læringen om til en vane. Sett av tid til å lære, eller trene, til faste tidspunkt i løpet av uken. I begynnelsen vil det kreve viljestyrke. Etterhvert blir det en vane.
Glem ikke tidstyven.

"Har du tid? / Eg vil ha! / All di tid / skal eg ta!" - Per Olav Kaldestad


lørdag 30. november 2013

Thinking Fast and Slow - What's the fuzz all about?

Thinking Fast and Slow
Psykologen Daniel Kahneman har med denne boken, et sant mesterverk, klart å oppsummere de viktigste funnene fra hele sin karriere i en og samme bok.  En karriere som resulterte i Nobelprisen i økonomi. Bare det er ganske imponerende. Det er mange i min omgangskrets som har lest Thinking Fast and Slow, og det er mange som snakker om den. Alle som har lest den anbefaler den. Som en leser kommenterte da jeg skrev om boken på bloggen: "What's the fuzz all about?". Dette skal jeg prøve å fortelle deg.

Først og fremst, boken leverer. Du får mye igjen for å lese i boken selv om du skulle velge å kun lese de første hundre sidene. Dette får du:
 
⦁    En engasjerende og til tider humoristisk leseopplevelse.
⦁    En innsikt om deg selv som du ikke hadde tidligere.
⦁    En evne til å ta bedre avgjørelser i alle situasjoner.

Denne boken passer for alle, men bør være obligatorisk litteratur for alle som har stort ansvar i sitt daglige arbeid. Denne boken kan spare deg og din arbeidsplass for mange søvnløse netter.

Bare så det er sagt. Selv om boken omhandler seriøse vitenskapelige temaer, så er den skrevet på en forståelig og engasjerende måte. Den er skrevet på en måte som kanskje bare en dyktig psykolog kan. Kahneman vet hvordan ditt og mitt sinn fungerer og har skrevet boken deretter. Korte kapitler, ryddig men vittig språk, og kanskje viktigst, han bruker ditt ubevisste sinn som budbringer for budskapet som skal frem. Enten du vil det eller ikke.

Boken er skrevet med 38 kapitler fordelt på 5 deler. Hvert kapittel kan leses på under en halvtime, den perfekte lengden dersom du skal bruke lesetipsene jeg har skrevet om tidligere. Kahneman vet godt hvor lenge vi orker å konsentrere oss i strekk.

Boken er delt inn i disse fem temaene:
  1. Two systems. En begrepsintroduksjon og forklaring av "raske" og "trege" tanker.
  2. Heuristics and biases. Hvordan sinnet forenkler vanskelige spørsmål og hvordan du ubevisst blir påvirket av alt og andre.
  3. Overconfidence. Hvordan sinnet bedrar og gjør oss i overkant selvsikre.
  4. Choices. Hvordan vi som hovedregel tar valg som huleboere.
  5. Two selves. Hvordan vi legger mer vekt på det vi husker enn det vi faktisk har erfart.
Boken gir en innføring i begrep som priming, statistisk tenking, intuisjon, biaser og tapsaversjon. Vi har egentlig ikke så stor innvirkning på våre omgivelser som vi tror. Vi kan ta avgjørelser som øker sannsynligheten for at skålen tipper i vår retning, men vi må også akseptere at sannsynligheten kun endres marginalt. Hvilken retning skålen tipper er avhengig av vår evne til å gjøre vurderinger. Etter at du har lest boken skal du være i bedre stand til nettopp det, å gjøre gode vurderinger og å ta bedre avgjørelser. Dette skal du gjøre ved å bli bedre kjent med deg selv. Dette er hovedbudskapet.

"What's the fuzz about?" Du bør lese denne boken for å oppdage nye ting om deg selv, eller som Kahneman selv skriver:

"You are more likely to learn something by finding suprises in your own behaviour than by hearing suprising facts about people in general."

Vær forberedt på å bli overrasket!


Les gjerne også mine andre innlegg om denne boken:
- Vi søker alltid minste motstandsvei - også ubevisst
- Sidesteg: Mer tid til å lese
- Bli flinkere til å tenke sakte

onsdag 20. november 2013

Vi søker alltid minste motstands vei - også ubevisst

Path of least resistance - JPs at Flickr
Når du blir stilt overfor et i overkant komplekst problem eller spørsmål konstruerer du ubevisst et enklere problem. Svaret på det enkle blir brukt som svar på det komplekse, uten at du legger merke til det. Dette er kjernen i intuitiv heuristikk.

Vær klar over dette i diskusjoner. Òg når du tar viktige avgjørelser.

fredag 15. november 2013

Les mer effektivt! De beste vanene

Closing the book
For å få maksimal læringseffekt når man leser fagstoff holder det ikke med kun gode leseferdigheter. I tillegg til de beste leseferdighetene trenger du også gode vaner. Her kan du lese mine beste tips til gode vaner når du leser fagstoff.

#1 Vaner
Alle har vaner. Det som skiller effektive personer fra andre er at de har mange gode vaner (vi har alle noen uvaner). Den store forskjellen mellom vaner og andre aktiviteter er at vaner ikke krever viljestyrke, noe alle har en begrenset mengde av. Trikset når man ønsker å gjøre en ny aktivitet, endre noe med seg selv, er å omdanne disse nye aktivitetene til vaner, slik at de over tid ikke lenger krever viljestyrke.

Tenk deg at du en dag bestemmer deg for å begynne å sykle til jobb. Du står opp hver (hver)dag og blir stilt overfor et valg. "Skal jeg kle på meg treningsklærne og sykle til jobb, eller skal jeg bare ta bilen?" Å velge og sykle i denne situasjonen krever viljestyrke. Enkelte dager har du nok viljestyrke, men mange av dagene er det andre ting som også krever viljestyrke, og da vil du ta bilen i stedet. Det lureste er å gjøre syklingen til en vane på samme måte som når du pusser tennene. Du legger frem treningstøyet og pakker sekken dagen før. Hver eneste dag. Gjør det til en vane.

På samme måte kan man gjøre lesing til en vane. Tre dager i uken sitter du halvannen time på kontoret og leser etter at ungene har lagt seg. Du koker den samme koppen med te og sitter med den samme notatblokken. Du slår av telefonen (og iPaden) og lar være å slå på PCen. Samboeren din vet om dette og forstyrrer deg ikke i denne tidsperioden. Hun har for vane å lese krim på stuen mens du gjør dette.

Gjør lesing til en vane.

#2 Legg til rette for effektiv lesing/læring
  • Monoidealism; gjør en ting om gangen. Kun les når du leser.
  • Priming; finn ut hvorfor du leser boken og hvordan du skal bruke kunnskapen.
  • Externalization; skriv og snakk om boken.
Les mer om dette i et tidligere innlegg.

#3 Les i korte sprint
... og ta enda kortere pauser. Jeg foretrekker å lese i ca. 25 minutter med 5 minutters pauser. Ta pause med god samvittighet dersom du klarer å lese i 25 minutter, men hvis du klarer å lese mer uten å tappe viljestyrken må du bare fortsette. Det vil du gjøre hvis du klarer å oppnå flow.

#4 Brain dump.
Gjør unna «ting du skulle ha gjort» før du begynner å lese. Ikke vær sulten når du begynner. Alt du ikke får gjort og alle tankene du har i hodet "dumper" du på papir. Det vil si at du skriver ned tingene før du begynner. Da stresser du ned.


#5 Systematisk skumlesing og notering (Pre-reading)
Skumlesing nevnte jeg i forrige innlegg. Jeg har lyst til å gjenta det fordi dette er en teknikk/vane som fungerer utrolig godt for meg. Det har med eksponering og "priming" å gjøre. Når du skumleser et kapittel før du dybdeleser det så skjer følgende:
  • Du får med deg mye av sammenhengen og plukker opp stikkord. Det du gjør er å "prime" hodet for innholdet.
  • Du får en første eksponering av innholdet. Når du dybdeleser blir dette faktisk andre gang du leser kapittelet. Dette hjelper deg til å lese fortere og huske innholdet bedre.
  • Du kan velge å hoppe over hele eller deler av innholdet basert på skumlesingen.
Mange tenker at det vil ta lengre tid å først skumlese og deretter dybdelese innholdet, men dette trenger ikke å være tilfellet. Du har følgende valg (eksemplifisert):
  • Bruke 30 minutter på å lese et kapittel fra første til siste side.
  • Bruke 5 minutter på skumlesing og 25 minutter på dybdelesing.
I andre tilfellet har du primet hjernen og lest innholdet to ganger. Hvilken metode velger du?

Jeg gjentar metodikken jeg bruker når jeg skumleser:
  • Skumles hvert kapittel før du begynner å lese den nøye.
    • Les hele første avsnitt. Noen ganger er første avsnitt bare en introduksjon. Da må du lese andre avsnitt også.
    • Les første setning i alle påfølgende avsnitt. Når du leser avsnittene i midten må du lese lynkjapt, men gjerne feste blikket på enkelte ord.
    • Les hele siste avsnitt.
Poengene i et avsnitt har en tendens til å komme i første setning. Resten er ofte utdypninger. Siste avsnitt er ofte en oppsummering eller konklusjon.
 
Lykke til med lesingen!

Dette er tredje og siste innlegg om effektiv lesing. De to andre finner du her: