Thinking Fast and Slow - What's the fuzz all about?

Thinking Fast and Slow

Psykologen Daniel Kahneman har med denne boken, et sant mesterverk, klart å oppsummere de viktigste funnene fra hele sin karriere i en og samme bok.  En karriere som resulterte i Nobelprisen i økonomi. Bare det er ganske imponerende. Det er mange i min omgangskrets som har lest Thinking Fast and Slow, og det er mange som snakker om den. Alle som har lest den anbefaler den. Som en leser kommenterte da jeg skrev om boken på bloggen: "What's the fuzz all about?". Dette skal jeg prøve å fortelle deg.

Først og fremst, boken leverer. Du får mye igjen for å lese i boken selv om du skulle velge å kun lese de første hundre sidene. Dette får du:
 
⦁    En engasjerende og til tider humoristisk leseopplevelse.
⦁    En innsikt om deg selv som du ikke hadde tidligere.
⦁    En evne til å ta bedre avgjørelser i alle situasjoner.

Denne boken passer for alle, men bør være obligatorisk litteratur for alle som har stort ansvar i sitt daglige arbeid. Denne boken kan spare deg og din arbeidsplass for mange søvnløse netter.

Bare så det er sagt. Selv om boken omhandler seriøse vitenskapelige temaer, så er den skrevet på en forståelig og engasjerende måte. Den er skrevet på en måte som kanskje bare en dyktig psykolog kan. Kahneman vet hvordan ditt og mitt sinn fungerer og har skrevet boken deretter. Korte kapitler, ryddig men vittig språk, og kanskje viktigst, han bruker ditt ubevisste sinn som budbringer for budskapet som skal frem. Enten du vil det eller ikke.

Boken er skrevet med 38 kapitler fordelt på 5 deler. Hvert kapittel kan leses på under en halvtime, den perfekte lengden dersom du skal bruke lesetipsene jeg har skrevet om tidligere. Kahneman vet godt hvor lenge vi orker å konsentrere oss i strekk.

Boken er delt inn i disse fem temaene:

1. Two systems. En begrepsintroduksjon og forklaring av "raske" og "trege" tanker.
2. Heuristics and biases. Hvordan sinnet forenkler vanskelige spørsmål og hvordan du ubevisst blir påvirket av alt og andre.
3. Overconfidence. Hvordan sinnet bedrar og gjør oss i overkant selvsikre.
4. Choices. Hvordan vi som hovedregel tar valg som huleboere.
5. Two selves. Hvordan vi legger mer vekt på det vi husker enn det vi faktisk har erfart.

Boken gir en innføring i begrep som priming, statistisk tenking, intuisjon, biaser og tapsaversjon. Vi har egentlig ikke så stor innvirkning på våre omgivelser som vi tror. Vi kan ta avgjørelser som øker sannsynligheten for at skålen tipper i vår retning, men vi må også akseptere at sannsynligheten kun endres marginalt. Hvilken retning skålen tipper er avhengig av vår evne til å gjøre vurderinger. Etter at du har lest boken skal du være i bedre stand til nettopp det, å gjøre gode vurderinger og å ta bedre avgjørelser. Dette skal du gjøre ved å bli bedre kjent med deg selv. Dette er hovedbudskapet.

"What's the fuzz about?" Du bør lese denne boken for å oppdage nye ting om deg selv, eller som Kahneman selv skriver:

"You are more likely to learn something by finding suprises in your own behaviour than by hearing suprising facts about people in general."

Vær forberedt på å bli overrasket!


Les gjerne også mine andre innlegg om denne boken:
- Vi søker alltid minste motstandsvei - også ubevisst
- Sidesteg: Mer tid til å lese
- Bli flinkere til å tenke sakte

Vi søker alltid minste motstands vei - også ubevisst

Path of least resistance - JPs at Flickr

Når du blir stilt overfor et i overkant komplekst problem eller spørsmål konstruerer du ubevisst et enklere problem. Svaret på det enkle blir brukt som svar på det komplekse, uten at du legger merke til det. Dette er kjernen i intuitiv heuristikk.

Vær klar over dette i diskusjoner. Òg når du tar viktige avgjørelser.

Les mer effektivt! De beste vanene

Closing the book

For å få maksimal læringseffekt når man leser fagstoff holder det ikke med kun gode leseferdigheter. I tillegg til de beste leseferdighetene trenger du også gode vaner. Her kan du lese mine beste tips til gode vaner når du leser fagstoff.

#1 Vaner
Alle har vaner. Det som skiller effektive personer fra andre er at de har mange gode vaner (vi har alle noen uvaner). Den store forskjellen mellom vaner og andre aktiviteter er at vaner ikke krever viljestyrke, noe alle har en begrenset mengde av. Trikset når man ønsker å gjøre en ny aktivitet, endre noe med seg selv, er å omdanne disse nye aktivitetene til vaner, slik at de over tid ikke lenger krever viljestyrke.

Tenk deg at du en dag bestemmer deg for å begynne å sykle til jobb. Du står opp hver (hver)dag og blir stilt overfor et valg. "Skal jeg kle på meg treningsklærne og sykle til jobb, eller skal jeg bare ta bilen?" Å velge og sykle i denne situasjonen krever viljestyrke. Enkelte dager har du nok viljestyrke, men mange av dagene er det andre ting som også krever viljestyrke, og da vil du ta bilen i stedet. Det lureste er å gjøre syklingen til en vane på samme måte som når du pusser tennene. Du legger frem treningstøyet og pakker sekken dagen før. Hver eneste dag. Gjør det til en vane.

På samme måte kan man gjøre lesing til en vane. Tre dager i uken sitter du halvannen time på kontoret og leser etter at ungene har lagt seg. Du koker den samme koppen med te og sitter med den samme notatblokken. Du slår av telefonen (og iPaden) og lar være å slå på PCen. Samboeren din vet om dette og forstyrrer deg ikke i denne tidsperioden. Hun har for vane å lese krim på stuen mens du gjør dette.

Gjør lesing til en vane.

#2 Legg til rette for effektiv lesing/læring

• Monoidealism; gjør en ting om gangen. Kun les når du leser.
• Priming; finn ut hvorfor du leser boken og hvordan du skal bruke kunnskapen.
• Externalization; skriv og snakk om boken.

Les mer om dette i et tidligere innlegg.

#3 Les i korte sprint
... og ta enda kortere pauser. Jeg foretrekker å lese i ca. 25 minutter med 5 minutters pauser. Ta pause med god samvittighet dersom du klarer å lese i 25 minutter, men hvis du klarer å lese mer uten å tappe viljestyrken må du bare fortsette. Det vil du gjøre hvis du klarer å oppnå flow.

#4 Brain dump.
Gjør unna «ting du skulle ha gjort» før du begynner å lese. Ikke vær sulten når du begynner. Alt du ikke får gjort og alle tankene du har i hodet "dumper" du på papir. Det vil si at du skriver ned tingene før du begynner. Da stresser du ned.


#5 Systematisk skumlesing og notering (Pre-reading)
Skumlesing nevnte jeg i forrige innlegg. Jeg har lyst til å gjenta det fordi dette er en teknikk/vane som fungerer utrolig godt for meg. Det har med eksponering og "priming" å gjøre. Når du skumleser et kapittel før du dybdeleser det så skjer følgende:

• Du får med deg mye av sammenhengen og plukker opp stikkord. Det du gjør er å "prime" hodet for innholdet.
• Du får en første eksponering av innholdet. Når du dybdeleser blir dette faktisk andre gang du leser kapittelet. Dette hjelper deg til å lese fortere og huske innholdet bedre.
• Du kan velge å hoppe over hele eller deler av innholdet basert på skumlesingen.

Mange tenker at det vil ta lengre tid å først skumlese og deretter dybdelese innholdet, men dette trenger ikke å være tilfellet. Du har følgende valg (eksemplifisert):

• Bruke 30 minutter på å lese et kapittel fra første til siste side.
• Bruke 5 minutter på skumlesing og 25 minutter på dybdelesing.

I andre tilfellet har du primet hjernen og lest innholdet to ganger. Hvilken metode velger du?

Jeg gjentar metodikken jeg bruker når jeg skumleser:

• Skumles hvert kapittel før du begynner å lese den nøye.
• Les hele første avsnitt. Noen ganger er første avsnitt bare en introduksjon. Da må du lese andre avsnitt også.
• Les første setning i alle påfølgende avsnitt. Når du leser avsnittene i midten må du lese lynkjapt, men gjerne feste blikket på enkelte ord.
• Les hele siste avsnitt.

Poengene i et avsnitt har en tendens til å komme i første setning. Resten er ofte utdypninger. Siste avsnitt er ofte en oppsummering eller konklusjon.
 
Lykke til med lesingen!

Dette er tredje og siste innlegg om effektiv lesing. De to andre finner du her:

• Les mer effektivt! Om uvaner
• Les mer effektivt! De 5 beste ferdighetstipsene

Les mer effektivt! De 5 beste ferdighetstipsene

Speed reading, Pascal Jeschke

Her er fem tips om hvordan å lese mer effektivt. Hvis du lærer deg disse teknikkene vil du etter kort tid kunne tredoble lesehastigheten din.

Dette er ferdighetstips som det tar tid å lære inn og må øves på derfor er det viktig å være tålmodig når du øver. Det er helt naturlig dersom det føles uvant i begynnelsen.

Les også gjerne introduksjonen om emnet i et tidligere innlegg.
 
#1 Vær bevisst på uvanene
Da du gikk på barneskolen lærte du følgende:

*    Du må lese alle ordene.
*    Du må si alle ordene du leser i hodet.
*    Du får ikke lov til å bruke fingrene eller hendene når du leser.
*    Du må forstå alt du leser fullstendig når du leser det.
*    Skumlesing er juks!
*    Du får ikke lov til å skrive i bøkene.
*    Lesehastighet er ikke så viktig.

Dette stemmer ikke. Å være bevisst på disse uvanene er første steg mot mer effektiv lesing. Spesielt viktig i begynnelsen er punkt to. Hvis du tar deg selv i å si alle ordene høyt mens du leser, subvokaliserer, så kan du være sikker på at du leser tregere enn du egentlig er i stand til. Det verdt å merke seg at vi ikke klarer å bli kvitt subvokalisering, bare redusere den.

#2 Les så fort du klarer
Når vi subvokaliserer har vi en lesehastighet på ca. 150 ord i minuttet. Ved denne lesehastigheten har vi mye tankekapasitet til overs. Vi klarer å tenke på andre ting samtidig, som å dagdrømme eller høre hva som står på TVen i bakgrunnen. Konsentrasjonen er faktisk ganske lav.

Når vi derimot øker hastigheten til et litt anstrengt nivå, fra 400 ord i minuttet og raskere, blir vi tvunget til å konsentrere oss. Man klarer ikke å dagdrømme og slutter å høre hva som foregår i omgivelsene sine. Du klarer ikke å subvokalisere alle ordene men stopper blikket på tre til fem ord per setning. Ordene rundt får du med deg med periferisynet og hodet ditt vil uansett fullføre sammenhengen (les om dette i introduksjonen).

Hvis du prøver å lese så fort du klarer, så er du faktisk mye mer konsentrert. Du blir etterhvert litt "blind" for omgivelsene og kommer lettere i en "flow"-tilstand. Dette er også en teknikk som krever tilvenning. Som sagt, vær tålmodig.

Det er greit å ikke få med seg alt. Leseforståelsen bør ligge på 70% eller høyere. 80 til 90% er veldig bra. Dette er mer enn nok til å få meg seg hovedpoengene i en artikkel eller fagbok.

Til slutt, les så fort du klarer men varier likevel hastigheten. Eksempelvis bør du les saktere når du kommer over nye ord. Ikke avbryt lesingen hver gang du leser et ukjent ord. Ofte trenger du ikke forstå ordet for å forstå sammenhengen. Skriv det ned og slå det opp senere.

#3 Bruk en "Pacer" når du leser
Når du leser en bok så flakker blikket ditt. Blikket kan bomme på neste linje og man må lese hele eller deler av linjen på nytt. Blikket blir naturlig trukket mot bevegelse, derfor er det også lett å bli distrahert av andre ting som beveger seg i periferien.

En "pacer" er noe som tiltrekker seg blikket ditt. Paceren er i kontinuerlig bevegelse. Den regulerer lesehastigheten og sørger for at du alltid treffer på neste linje.

Det er mye som kan brukes som en pacer så du må finne det som passer best for deg. Eksempler på ulike pacere:

• En penn; dra den ene enden av pennen i en vertikal bevegelse på høyre eller venstre side av teksten mens du leser.
• En pekefinger; samme som med en penn. Kan brukes på høyre eller venstre side av teksten.
• Et hvitt stykke papir; på størrelse med et visittkort. Dra kortet nedover teksten, men les teksten under kortet. Ikke over.

Med trening trenger man ikke å bruke pacere lengre, men de er fine i begynnelsen.

Jeg bruker en penn når jeg leser. Dette er praktisk siden jeg også liker å notere i boken.

#4 Fokuser på nøkkelord
Fest blikket på nøkkelord. Unngå å feste det på "fyllord" som, en, i, og, de, også videre. Et godt triks er å stoppe blikket på de lengste ordene. Dette fungerer bra på korte tekster som artikler og nettlesing.

Her er gode tips for å finne de riktige nøkkelordene i fagbøker. Dette er noe som bør gjøres før du begynner på dybdelesingen:

• Tenk over hvorfor du leser boken og hva du vil få ut av den.
• Les innholdsfortegnelsen og kapittelintroduksjoner nøye.
• Skumles hvert kapittel før du begynner å lese den nøye. En teknikk jeg bruker når jeg skumleser er:
• Les hele første avsnitt. Noen ganger er første avsnitt bare en introduksjon. Da må du lese andre avsnitt også.
• Les første setning i alle påfølgende avsnitt.
• Les hele siste avsnitt.

Lær deg disse teknikkene og du vil ikke bare lese raskere, men også huske innholdet bedre.

#5 Les mellom linjene
Prøv å les i det tomme rommet mellom linjene. Les kun toppen av teksten. Denne teknikken fungerer godt for meg. Denne teknikken passer ikke for alle, men jeg synes det blir lettere å ikke subvokalisere når jeg leser på denne måten.

Les mellom linjene

Jeg har kun brukt disse teknikkene i noen få uker, men har økt lesehastigheten min betraktelig. Likevel er det verdt å merke seg følgende:

• Hvis boken du leser er skrevet i et uvant format, et annet språk enn norsk/morsmålet, inneholder tekniske begrep du ikke er vant til, osv., så blir du tvunget til å lese sakte for å få med deg innholdet. En slik bok eller tekst er ikke det beste å øve seg på. Øv deg på kjent materiale som for eksempel avislesing.

Lykke til med lesingen og følg med i neste innlegg. Da gir jeg tips om de 5 beste vanene man bør ha når man leser for å lære.

Les mer effektivt! Om uvaner

Book of life - Difei Li, Flickr

I denne serien med innlegg gir jeg tips om hurtiglesing. Dette innlegget er en liten introduksjon til teknikkene som læres bort i boken jeg leser om å lese rasker og mer effektivt.

En utfordring for meg er at det finnes altfor mye som skal leses. Til daglig leser jeg gjerne bøker, nyheter på nett og på papir, jeg leser oppdateringer (RSS-feeds) fra enkelte nettsider og sosiale medier. På jobb leser jeg (og skriver) rapporter, manualer, spesifikasjoner, avtaler, salgsdokumenter og mye mer.

Det slo meg nylig at jeg ikke har hatt formell opplæring i hvordan å lese siden barneskolen(!). Før jeg begynte på boken leste jeg i stor grad på samme måte som jeg lærte meg da jeg gikk på barneskolen. Da lærte jeg følgende:

• Du må lese alle ordene.
• Du må si alle ordene du leser i hodet.
• Du får ikke lov til å bruke fingrene eller hendene når du leser.
• Du må forstå alt du leser fullstendig når du leser det.
• Skumlesing er juks!
• Du får ikke lov til å skrive i bøkene.
• Lesehastighet er ikke så viktig.

Disse punktene har utviklet seg til å bli sterke vaner og det er disse skal jeg jobbe for å kontrollere bedre. Reglene ovenfor passer utmerket for en som skal lære seg å lese, men etter å ha levd i noen titalls år, så opparbeider man seg erfaringer om ord og uttrykk, et stort vokabular, evne til å assosiere og til å tenke kritisk. Dette er ferdigheter som kan brukes til å lære seg å lese fortere.

Som en demonstrasjon har jeg lagd et lite eksempel. Prøv å fullfør denne setningen:

«Når katten er borte... »

Jeg regner med at du klarte å si resten av uttrykket i hodet, men for å forklare ferdig skriver jeg ut hele setningen:

«Når katten er borte danser musene på bordet.»

Du klarer å fullføre hele setningen i hodet kun ved å lese de fire første ordene i denne setningen. Trenger du da å lese de fire neste? Hvis du er en som «subvokaliserer» (sier alle ordene i hodet når du leser), så leser du sannsynligvis alle ordene og begrenser dermed lesehastigheten din. I dette eksempelet kunne du lest dobbelt så fort ved å hoppe over de fire siste ordene.

Et annet poeng er at selv om du fokuserer på kun ett ord, så klarer du likevel å se ordene rundt. Hvis du lærer deg å fokusere på nøkkelord trenger du kun å lese ett ord i eksempelet og likevel fullføre setningen:

«… katten .. …..»

Når du kun stopper blikket på katten klarer du å se «Når katten er borte». Med assosiasjon ville du i tillegg forstått at det som står er «Når katten er borte danser musene på bordet». Altså, ved å kun lese ett ord klarer du å forstå en setning med åtte ord! Det er slike teknikker som læres bort i boken til Marks-Beale.

Det er verdt å merke seg at tipsene i boken passer best for «non-fiction» som aviser, nettlesing, faglitteratur, magasiner, rapporter og liknende. Når man leser skjønnlitteratur anbefaler jeg at du følger disse tipsene:

• Ikke skumles boken på forhånd.
• Les så fort du ønsker.
• Sitt akkurat hvor du vil når du leser.
• Hopp gjerne over det som er kjedelig (eller bare les første setning i hvert avsnitt).
• Kos deg!

Jeg har planer om å skrive tre innlegg i denne blogg-serien. I neste innlegg lister jeg opp de 5 beste ferdighetstipsene fra boken til Marks-Beale om hvordan å lese raskere og mer effektivt. Siste del skal handle om de 5 beste vanene man bør ha når man leser for å lære.

Les gjerne også innlegget mitt om valg av bøker. Der forteller jeg hvilke bøker jeg har planer om å lese og hvorfor.