Når jeg tar bilder har jeg ett av to mål. Enten har jeg med kamera for å ta vare på øyeblikket. Et minne. Eller så har jeg det med for å ta et fotografi. Et bilde for bildets skyld. Det kan hende at jeg får et fotografi når jeg tar øyeblikksbilder, eller omvendt, men da er det så i fall bare flaks. Da tar jeg imot med takk. Når jeg ikke husker dette kan øyeblikket løpe fra meg, og jeg sitter bare igjen med fotografiet. Kanskje min viktigste lekse.
Her er mine beste tips for å ta bedre portrettfotografier. Men husk at et dårlig fotografi kan være et fantastisk bilde. Bildet kan være et øyeblikk som gir deg gode assosiasjoner og bringer frem minner. Uvurderlig. Glem alle tipsene mine i de øyeblikkene. Bare ta bildet!
Jeg har lest en del om fotografi siden jeg skaffet meg en speilrefleks. Et av favorittforumene mine er
Digital Photography School. Her finnes velskrevne artikler som gir tips i tre hovedkategorier: Fotografitips og -teknikker, etterbehandling, og utstyr. Jeg kan garantere at du kommer til å ta bedre bilder hvis du begynner å følge bloggen.
Det er likevel en ting jeg savner når jeg leser om fotografi og ser på bilder andre har tatt – en forklaring på hva fotografen tenkte og gjorde da bildet ble tatt. Det ville jeg lært mye av! Derfor har jeg tenkt at jeg skal ta utgangspunkt i bilder jeg har tatt når jeg deler fotografitips.
*
Portrettfotografi er kanskje den teknikken flest ønsker å lære seg. Flaks! Jeg syns at dette er en av de letteste teknikkene å lære seg å bli bedre på. Det tar nok lang tid å bli skikkelig god, men man kan bli bedre på et blunk.
Bildet til venstre er tatt under en festival i landsbyen Munggu. Mekotek-festivalen er unik for denne landsbyen og blir arrangert på siste dagen av den
viktigste religiøse feiringen på Bali i Indonesia.
Jeg tror kanskje at det viktigste jeg gjorde her var å snakke med folk før det hele braket løs. Dette er en viktig dag for hele øya, så det er viktig å vite hva som aksepteres. Jeg fant fort tonen med folk (kroppsspråk kommer du langt med!), og til slutt var det bare å knipse i vei i bakgrunnen. Jeg liker det best når folk ikke bryr seg om meg mens jeg tar bilder. Jeg liker også å ta bilder av barn. Enten bryr de seg ikke om meg i det hele tatt, eller så blir de veldig nysgjerrige. Det er lett at bilder med barn blir "ekte".
Ok. Litt teknikksnakk. Portrettbilder handler om den, eller det, objektet som du tar bilde av. Husk dette –
portrett skal være enkelt og lett! Bakgrunnen og forgrunnen skal trekke minst mulig oppmerksomhet. Det skal ikke være noe tvil om hva bildet handler om.
En måte å tone ned forgrunn og bakgrunn er å ha størst mulig
blenderåpning. Det er dette som gjør omgivelsene ufokusert. Ikke heng deg opp i hva dette egentlig betyr hvis det ikke interesserer deg. I praksis betyr dette at
f-tallet skal være så
lite som mulig. Det er lettere om du tenker på blenderåpning som en brøk. Når det står 'f/5.6' er åpningen stor fordi tallet under streken er liten. Dette er fint forklart i
DFS.
Når jeg tok bildet "Village kid" så stilte jeg inn kameraet på den største blenderåpningen kameraet mitt klarte, nemlig f/5.6. Hvis du har en dyrere linse så har den kanskje en enda større åpning og vil gjøre bak- og forgrunnen enda mer ufokusert.
Det kan være vanskelig å gjøre bakgrunnen ufokusert når det er kort avstand mellom objektet og bakgrunnen. Da er det enda viktigere at bakgrunnen er enkel og støyer lite. Et eksempel på dette ser du til høyre, "Low tide play".
Portrettips nummer to –
zoom. Det er èn ting du ikke ønsker når du tar et portrettbilde, å gjøre personene rundere enn det de er. Derfor bør du være obs på hvordan å bruke zoom.
De fleste innstillingene på kameraet ditt forvrenger virkeligheten på en eller annen måte. Ønsker du å ta gode bilder er det viktig å vite på hvilken måte. Husk at når du tar bilder i vidvikel blir alt som er nærme kameraet videre... Altså større enn det egentlig er. Her handler det egentlig om å kjenne utstyret sitt.
Mitt kamera tar bilder i
DX-format. I praksis betyr det at alt mindre enn 35mm er
vidvinkel, og alt større er
zoom. "Village Kid" er tatt med objektivet stilt inn på 55mm zoom mens "Low tide play" er tatt med 50mm. En tommelfingerregel er at et portrettbilde bør tas med objektivet stilt inn rundt 50mm med et DX-kamera.
Finn ut når ditt kamera går fra å være vidvinkel til å zoome. 35mm er normalinnstillingen på mitt kamera. Ved 35mm forvrenges ikke bildet og egner seg derfor best når jeg skal ta dokumentariske bilder. Da ønsker jeg å gjengi virkeligheten slik den er.
Siste hovedtips –
3-deling. Eller "Rule of thirds". Dette handler egentlig kun om hvor på bildet du skal plassere objektet. Aldri i midten med mindre du har en god grunn. Jeg har brukt rule of thirds i alle tre portrettbildene i dette innlegget. Dette er også fint forklart i
DFS.
Siste portrettbilde jeg har lyst til å vise frem er en av mine favoritter. "Wisdom". Bildet er tatt rett før en religiøs familieseremoni i byen Ubud på Bali. Kvinnen i bildet tror jeg er moren til eieren av huset. Hun var i alle fall den eldste personen til stede. Hun satt i skyggen under et tre og ventet på resten av familien, slik at de kunne begynne ofringen ved hustempelet. Dette bildet ble også tatt med f/5.6, men ved 40mm.
På dette bildet skulle jeg ønske at jeg hadde en bedre linse. Jeg syns at bakgrunnen forstyrrer for mye. Bildet er likevel en av mine favoritter. Kvinnen har et så kraftfullt utrykk at støyen ikke har så stor betydning. Når jeg ser bildet blir jeg sittende å lure på historien hennes. Som jeg nevnte tidligere må man noen ganger bare gripe anledningen selv om du ikke kan følge alle "reglene". Øyeblikket kommer ikke tilbake.
