 |
| 100 Strangers - lyope, Flickr |
"Hvilket yrke har mannen i midten?", "Hvem av disse ni er mest sannsynlig millionær?", "Hva slags musikk hører han med øreklokkene på?"
Når du først så på disse bildene gjorde du deg et lynraskt inntrykk av alle personene. Kanskje gjorde du noen bevisste konklusjoner, men de aller fleste var ubevisste gjort på bakgrunn av assosiasjoner til ting du har opplevd i livet ditt. Du kjenner kanskje noen som likner litt på han i midten og vet i det minste hva han jobber med? Du har sikkert sett bilder av mange millionærer og vurderer dermed, helt ubevisst, hvem av disse ni som har flest likhetstrekk med de du vet er rike. Du tenker at han med øreklokkene i alle fall ikke hører på klassisk musikk.
De tre spørsmålene over er umulig å svare på, men likevel kom det et svar i tankene dine. Lynkjapt og helt uten anstrengelse. Et annet eksempel, denne tatt fra Thinking Fast and Slow, er følgende; svar på spørsmålet under:
"En person blir beskrevet av en nabo på følgende måte: 'Espen er meget sjenert og tilbaketrukket, alltid hjelpsom men er lite interessert andre eller i omverdenen. Som en stillferdig og ryddig sjel har han alltid hatt behov for orden og struktur, og har også et øye for detaljer'. Er det mest sannsynlig at Espen er en bibliotekar eller en bonde?".
De fleste vil umiddelbart konkludere at Espen er en bibliotekar på bakgrunn av de egenskapene som beskriver Espen. De er stereotypiske for en bibliotekar. Samtidig vil de færreste tenke på at det finnes langt flere bønder enn bibliotekarer. Espen er, statistisk sett, mest sannsynlig en bonde.
Prøv nå å svare på spørsmålet under.
"Hva er 39 x 26?"
Dette spørsmålet er ikke vanskelig, men du hadde ikke et umiddelbart svar. Denne typen spørsmål kan ikke svares på intuisjon. For å finne svaret måtte du anstrenge deg litt. Kanskje klarer du å regne det ut i hodet, men sannsynligheten er at du foretrekker å bruke penn og papir (kalkulator er ikke lov).
Altså hadde du umiddelbare og uanstrengte svar i de to første vanskelige oppgavene, men måtte anstrenge deg for å svare på det relativt enkle regnestykket som ble presentert (svaret er forøvrig 1014). Du tenkte "Fast" i de første tilfellene, og "Slow" i det siste, men det er fullt mulig å tenke sakte når en blir presentert for vanskelig spørsmål.
Fritt oversatt fra boken: "Dette er essensen i "intuitiv heuristikk"; når en står overfor et vanskelig spørsmål er det ofte at en konstruerer og svarer på et enklere spørsmål, uten å legge merke til substitusjonen." - Thinking Fast and Slow, David Kahneman.
Jeg har ikke rukket å lese ferdig boken enda, men som det står på baksiden av eksemplaret jeg har kjøpt: "Kjøp boken fort, men les den sakte. Den vil endre måten du tenker på!". Det er et av mine mål med å lese boken; å motstå fristelsen å svare på impuls, eller intuisjon. At jeg skal bli flinkere på å tenke sakte. Dette vil kreve litt siden det å svare på impuls er uanstrengt og som Kahneman sier:
"Laziness is built deep into our nature".
Så nu ska du stå å filosofer over alle spørsmål? Da tru æ min søster bli passe frustrert :D
SvarSlettNei da. Skal prøve å unngå å filosofere, men det er aldri dumt å tenke seg om før man reagerer :)
SlettTrue that :)
Slett1. Jeg likte dette innlegget veldig godt! Dette er absolutt noe flere bør bli flinkere til, i stedet for å tviholde på førsteinntrykket! :)
SvarSlett2. Du blir anbefalt å lese denne boken saktere. Er det ikke da litt ironisk at du samtidig leser en bok om å lese raskere? :)
3. Når vi blir spurt om å regne ut 39x26, så får vi ikke lov til å bruke kalkulator. Vi bør heller ikke få lov til å bruke penn og papir, da det ikke krever noe særlig tankevirksomhet å bruke algoritmen for multiplikasjon. (Jeg er matematikkdidaktiker - det er derfor jeg henger meg opp i det)
4. Hils Silje!
5.Ha en fin kveld!
Hei Stig Atle,
Slett1. Takk for det!
Kahneman forklarer emnet utrolig godt og hvis du er interessert anbefaler jeg deg å lese boken. Gjerne diskuter boken her i bloggen.
2. Veldig observant!
Dette er et veldig godt poeng. Det er Richard Thaler, en amerikanske samfunnsøkonom, som anbefaler å lese den sakte. Jeg er ikke helt sikker på hva man mener, men jeg antar at han vil at du skal lese boken nøye. Det er jeg enig i. Dette er ikke en bok som jeg klarer å skumme gjennom.
Når det gjelder "10 Days to Faster Reading" snakker Marks-Beale om leseteknikker som ikke nødvendigvis går utover leseforståelsen. Noen av teknikkene er enkle, mens andre krever en del trening. "Thinking Fast and Slow" er kanskje ikke boken man skal øve seg på med alle disse teknikkene, men vi leser utrolig mye annet i løpet av en dag. F.eks. aviser og tekst på nett.
Et eksempel på et enkelt grep som kan gjøres er å ikke sitte på sofaen eller i sengen når du leser. Sitt ved et arbeidsbord og samtidig legge til rette for at du ikke blir forstyrret. Et annet eksempel er å ikke si alle ordene du leser inne i hodet mens du leser. Les så fort at du kun sier noen få ord. Førstnevnte teknikk vil umiddelbart øke lesehastigheten din samtidig som du øker leseforståelsen. Sistnevnte teknikk krever trening, men vil øke konsentrasjonsevnen din når du får det til. Ideen er å lese så fort at du ikke klarer å tenke på noe annet enn å lese. Dermed kan man på et vis lese "fort" og "sakte" på samme tid. Dessverre bruker disse to bøkene disse ordene på ulike måter. Det vil bli mer opplagt hvis du velger å lese bøkene.
Jeg kommer forresten til å skrive et innlegg om "10 Days to Faster Reading" når jeg er ferdig med den. Følg med!
3. Enda et godt poeng!
...men det er en vesentlig forskjell mellom å multiplisere for hånd og å bruke kalkulator. Når du bruker en kalkulator bruker du ikke "slow thinking". Du trenger ikke å gjøre noe annet enn å skrive inn tallene, så gjør verktøyet resten for deg. Når du bruker penn og papir derimot må du gjøre følgende:
a) Huske multiplikasjonsalgoritmen som du lærte på grunnskolen. Ikke alle bruker den til daglig i sitt yrke:)
b) Gjennomføre sekvensen. Dette som innebærer å regne x*y i stedet for xx*yy, noe menneskesinnet synes er mye enklere men som likevel innebærer en viss mental anstrengelse for de fleste. I tillegg til dette må man summere.
c) Formidle resultatet (og kanskje dobbeltsjekke svaret for å være helt sikker).
Dette er en målrettet aktivitet som gjøres i sekvens og som krever en viss mengde arbeid. Typisk for "slow thinking".
4. Silje takker og hilser tilbake!
5. Takk og i likemåte:)
Hei igjen!
SvarSlettJeg føler bare jeg må presisere en ting under punkt 3.:) Når jeg skrev at det krevde lite tankevirksomhet, så mente jeg ikke fordi at det var for lett. Jeg kan fort høres arrogant ut om det er vanskegraden jeg baserer det på. Jeg vet veldig godt at det (desverre) er mange som ikke klarer dette. Det jeg mente, som du også nevner under 3a): Nemlig at du må huske(!!!) hva du skal gjøre. Det krever noe helt annet enn den kognitive tankevirksomheten som jeg forsto at poenget ditt i innlegget handlet om. Det samme gjelder forøvrig også med 3b) og det å utføre x*y. De fleste vil også her prøve å huske den lille gangetabellen. Det store fokuset på å pugge den lille gangetabellen i den norske skolen er nok godt for noe. Men å forstå mønstrene i multiplikasjon krever noe helt annet. Det å bruke disse mønstrene, og utføre denne multiplikasjonen i hodet krever "slow thinking", slik som jeg forstår det (men jeg har ikke lest denne boka, så du har forsåvidt mer greie på akkurat det). Også summeringsfasen i algoritmen kan løses med algoritmer, der man tenker (slik som jeg definerer det å tenke her) omtrent like lite som nevnt tidligere. Når det gjelder punkt 3c) er jeg helt enig i at dette er en viktig ferdighet i tankeprosessen. Men også på dette punktet ser vi ofte at de som støtter seg mest på algoritmene, er de svakeste til å vurdere svarene de får. Mange vil godta nesten hva som helst som svar når de har gjort det de tror er riktig prosedyre. Altså er også de som bruker mønstrene i multiplikasjon tidligere i prosessen også flinkere til å vurdere svaret de har fått.
Ellers takk for tipsene i punkt 2. Jeg ser fram til å lese neste innlegg :)
Hei igjen Stig Atle!
SlettJeg skjønner akkurat hva du mener. Faktisk så har jeg selv et veldig sterkt minne fra 2. eller 3. klasse på barneskolen. Jeg husker at jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke husket den lille gangetabellen. Jeg måtte regne meg frem til svarene for å få alt riktig... Uansett så er vi avhengige av å huske enkelte ting slik at vi ikke må resonnere oss frem til alt. For eksempel er det greit å kunne 2, og 5 gangen utenatt for å klare å regne ut resten av den lille tabellen raskere:) Det er mange måter å multiplisere to tall sammen, men måten vi lærer på skolen mener jeg er en lur måte. Det er uansett greit å vite hvorfor den fungerer:)
Når det gjelder tips om å lese raskere og mer effektivt, så har jeg rukket å skrive mer om akkurat det. Følg med her: http://blogg.salvador.no/2013/11/les-mer-effektivt-del-1-uvaner.html.
Jeg gleder meg over at en som deg har begynt å følge med på bloggen. Det setter jeg veldig pris på. Abonner gjerne på bloggen via RSS eller epost, så får du meg deg nye innlegg når de kommer.
Tusen takk for gode tilbakemeldinger!